Politikkens portvoktere: BI leder nytt forskningsprosjekt

26. januar 2021

Jon H. Fiva skal sammen med forskere fra bl.a. Harvard og Stanford undersøke hvordan partier rekrutterer politikere.

Jon H Fiva 2

Professor Jon H. Fiva skal lede et nytt forskningsprosjekt.

Representative demokratier kjennetegnes ved at borgere stemmer på sine ledere i frie valg. Det er imidlertid de politiske partiene som bestemmer hvem som kan stille til valg. De har derfor stor makt over hvem som rekrutteres inn i politikken, og hva som skal til for å rykke opp på den politiske maktstigen.

- Vi ønsker blant annet å finne ut hvorvidt alle borgere har like muligheter til å rykke opp i det politiske hierarkiet. Eller om det er slik at personer med bånd til den politiske eliten har et fortrinn i konkurransen om posisjoner, og at f.eks. kvinner eller minoriteter har lavere sjanse, sier prosjektleder professor Jon H. Fiva.

Prosjektet, kalt 'The Dynamics of Political Selection', er tildelt 12 millioner fra Norges forskningsråd. Det skal starte i siste halvdel av 2021, og avsluttes i 2026. I tillegg til Jon H. Fiva deltar Rune J. Sørensen fra BI, Alexandra Cirone fra Cornell University, Gary W. Cox fra Stanford University, Daniel M. Smith fra Harvard University og Dawn Teele fra University of Pennsylvania.

- Vi vil fokusere på land med listebaserte valgsystemer der representanter fordeles i forhold til partienes stemmeandel i valgkretsen. Det inkluderer land som Norge, Portugal og Italia, men ikke land som Storbritannia og USA hvor en enkelt representant velges i hver valgkrets basert på simpelt flertall, sier Fiva.

Skal forske på karrieresystemer og politikeres innsats og kvalitet

- Det er vanlig at politikere blir stående på toppen av valglister år etter år. De sitter derfor relativt trygt i sine maktposisjoner. Likeledes er det ofte slik at nominasjoner deles ut etter bestemte regler der mer erfarne partimedlemmer stiller sterkere enn nykommere, sier Fiva.

Resultatet er at lavere posisjoner i større grad fordeles på bakgrunn av evne, mens høyere posisjoner i større grad tildeles på bakgrunn av ansiennitet. Forskerne vil finne ut om slike systemer gir ‘nye’ politiske grupper som kvinner, innvandrere eller andre minoriteter like sjanser som mer tradisjonelle grupper.

- Vi vil også se på hvordan karrieresystemene påvirker politikeres innsats. Hvorvidt det for eksempel er slik at kandidater som er nominert til en sikker posisjon driver mindre aktiv valgkamp enn kandidater som må kjempe for å komme inn i parlamentet, sier Fiva.

Sist, men ikke minst vil de også undersøke kvaliteten på politikere.

- I Norge og mange andre Vest-europeiske land har partimedlemskap gått ned over tid, noe som har ført til mindre konkurranse om posisjoner i lokalpolitikken. Vi vil undersøke om dette har ført til at svakere kandidater har lykkes med å stige i partihierarkiet, sier Fiva.

Prosjektet vil se på om dette i kombinasjon med nedbemanning i mediehus har ført til en økning i uærlige politikere som bruker sine posisjoner til personlig vinning.

- Annonseinntekter har gått betydelig ned de siste årene, og tvunget mange medieorganisasjoner til å kutte. Det er nødvendig med velfinansierte nyhetsmedier for å overvåke og stille politikere til ansvar, avslutter Fiva.

Du kan også se alle nyheter her.