Koronakrisen, strukturelle endringer og makroøkonomisk politikk

22. mars 2021

Professor Hilde C. Bjørnland leder et nytt forskningsprosjekt i samarbeid med norske, australske og amerikanske forskere.

Dagens økonomiske modeller har et grunnleggende problem - de antar stabile økonomiske sammenhenger mellom for eksempel industrisektorer, produksjon, sysselsetting og kapital. Dette er ikke godt nok når vi skuer fremover.

Korona-pandemien har hatt dramatisk innvirkning på næringslivet og det er ikke sannsynlig at den globale økonomien kommer tilbake til en normal som ligner tilstanden før 2020. Når koronakrisen er over er vi fremdeles i begynnelsen av en global klimakrise som vil føre til grunnleggende økonomiske endringer.

Endringstakten øker, og beslutningstakere trenger verktøy som kan overvåke økonomien i sanntid og teorier som fanger opp strukturelle økonomiske endringer.

Forskningsprosjektet ‘MACROCAMP’ har som mål å levere dette.

Norges forskningsråd har tildelt prosjektet 12 millioner kroner. Det ledes av professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI i samarbeid med førsteamanuensis Leif Anders Thorsrud (BI), professor Ragnar Torvik (NTNU) og forskere fra Australian National University, Indiana University og Norges Bank. Prosjektstart er sommeren 2021 og planlagt slutt er våren 2024.

Varslingssystem for økonomiske kriser

Hovedideen bak prosjektet er å kombinere forskjellige datakilder, alternative metodologiske tilnærminger og nye økonomiske teorier for å studere drivere av økonomiske kriser, strukturelle endringer og effekten av økonomisk politikk.

- Koronakrisen er en unik hendelse som har medført noen av de største konjunktursvingningene som noensinne er registrert. Hvis vi blir bedre på å forutsi og forberede oss på en slik hendelse i fremtiden, vil det forbedre velferden, sier prosjektleder Hilde C. Bjørnland.

Første del av prosjektet vil undersøke muligheten for å etablere et varslingssystem for globale hendelser som den pågående pandemien. Målet er deretter å analysere hvordan pandemien og påfølgende politiske tiltak har påvirket de tre små åpne økonomiene Australia, Norge og Sverige.

Som en del av prosjektet vil forskerne bruke maskinlæring, tekstanalyse og alternative datakilder som for eksempel daglige økonominyheter for å fange opp signaler om økonomisk utvikling.

Hvordan forstå strukturelle endringer?

For å bedre forstå konsekvensene av økonomiske sjokk som Covid-19 eller finanskrisen i 2008 trenger vi nye økonomiske modeller og analyser. Prosjektets andre del vil derfor studere hvordan krisehendelser påvirker pågående strukturelle endringer i økonomien og rollen økonomisk politikk spiller i slike transformasjoner.

«Vi vil spesielt sette søkelys på hvordan økonomien endres på grunn av store sjokk og permanente endringer, som koronakrisen, det grønne skiftet og vedvarende endringer i petroleumsmarkedet, sier Bjørnland».

I prosjektets siste del vil forskerne trekke ut detaljerte mikrodata for å finne ut hvordan strukturelle endringer og store makroøkonomiske sjokk påvirker atferden til enkeltbedrifter og husholdninger, og studere de makroøkonomiske implikasjonene av mikroøkonomisk atferd.

Du kan også se alle nyheter her.