Rapporten, bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet, har sett på hvordan utviklingen knyttet til internett og kunstig intelligens, samt mangelfull juridisk regulering, påvirker arbeidet med å forhindre produksjonen og spredningen av overgrepsmateriale.
– Paradoksalt nok er både beslutningstakere, politi, næringsliv og andre relevante aktører helt enige om alvorlighetsgraden og behovet for effektive tiltak og løsninger. Hvordan det skal gjøres og hvem som skal gjøre det, er imidlertid en kompleks oppgave som vil kreve systemendring, sier Matilda Dorotic, førsteamanuensis på BI og en av forskerne bak den nye rapporten.
Les pressemelding om rapporten på regjeringen.no: Forskningsrapport om seksuell utnytting av barn over internett
Antall saker doblet i Norge
Mellom 2005 og 2020 økte innrapporterte tilfeller av overgrepsmateriale med 15 000%. Bare i 2021 ble det registrert over 29 millioner tilfeller globalt.
7850 av disse rapportene stammer fra norske IP-adresser og ble videresendt til Kripos via amerikanske US Cyber Tipline. I 2021 registrerte norsk politi 1516 saker som gjaldt besittelse og deling av materiale som viser overgrep mot barn. Det utgjør nesten en dobling i antall saker siden 2019.
– Barns tidsbruk på internett og bruk av mobile enheter har også økt, noe som gjør at flere sosiale interaksjoner foregår på nett. Dette har også resultert i en delingskultur hvor barn også selv produserer og deler overgrepsmateriale, sier Dorotic.
Over halvparten av norske tenåringer mellom 13 og 18 år oppgir at de har blitt bedt om å dele nakenbilder av seg selv, ifølge tall fra Medietilsynet. Disse bildene blir raskt delt og kan skape traumer som følger barna i årevis, sier Dorotic.
Hvordan løse problemet?
Dorotic mener samfunnet står overfor flere dilemmaer i arbeidet med å bremse utviklingen.
– Hvis myndighetene skal få økt handlingsrom til å overvåke og slå til mot uønsket aktivitet på nettet, vil dette også gå utover menneskerettigheter, retten til et privatliv og internettselskapenes forpliktelser til sine kunder.
Lovregulering og mer tydelige retningslinjer for næringslivet og internettleverandører vil utgjøre et viktig steg i riktig retning, ifølge Dorotic.
– Nå er det opp til virksomhetene å velge hvorvidt de skal moderere innholdet som blir delt eller ikke. Og det blir deres jobb å beslutte hva som er uakseptabelt innhold, helt uten et regelverk å forholde seg til. De fleste bedrifter mangler både kompetanse og ressurser til å gjøre noe med problemet.
Teknologien er både en del av problemet men også løsningen, påpeker Dorotics forskerkollega Jan William Johnsen i et intervju med gemini.no. Han understreker samtidig at man må få på plass et juridisk rammeverk som muliggjør et bedre samarbeid mellom politi og internettleverandører på tvers av landegrenser.
Den oppfatningen deles av BI-forsker Dorotic.
– Den eneste måten man får løst dette alvorlige samfunnsproblemet på innebærer at alle aktører må gå sammen for å diskutere utfordringene vi står overfor og i fellesskap bli enige om mer effektive tiltak.