For å lykkes må det stilles nye krav til en langt bedre helhetlig koordinering, med tydelige målsettinger, mandater og ressurser. Arbeidet til C3 viser at ny forskning, innovasjon, og praktiske tiltak må til for å bevare velferdsstaten slik den fungerer i dag.
– Jeg er stolt av BIs deltakelse i forskningsprosjektet C3. Forskning og innovasjon av helsetjenester spiller en avgjørende rolle i å forbedre menneskers liv og helse. Jeg tror på den enorme kraften samarbeid mellom akademia, helsevesen og næringsliv har til å utvikle vårt helsevesen og forbedre helseutfallene for enkeltpersoner og befolkningen som helhet. Derfor er det viktig å kontinuerlig støtte og fremme forskning og innovasjon, sier Karen Spens, rektor ved Handelshøyskolen BI.
Forskningsdrevet innovasjon
Det er 8 år siden Centre for Connected Care (C3) ble etablert som et senter for forskningsdrevet innovasjon, med 17 partnere fra akademia, sykehus, helseteknologi bedrifter, kommuner og innovasjonsstøtte organisasjoner.
Hovedmålet har vært å bygge kunnskap om hvordan iverksette og utvikle nye helsetjenester med fokus på digital avstandsoppfølging og sykehus hjemme.
Senteret har samlet gründere, helsepersonell og akademia for å fremme samarbeidsnettverk og samutvikling for å finne nye løsninger på utfordringene sektoren står ovenfor. Norges forskningsråd har bidratt med 96 millioner kroner til forskningsprosjektet.
– Jeg vil berømme senteret og alle partnerne for mangeårig innsats på blant annet hjemmesykehus og digital oppfølging. Dette er et av våre nasjonale kraftsentre som utvikler kompetanse og kunnskapsbaserte metoder som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Gjennom langsiktig finansiering fra Forskningsrådet har senteret etablert betydelige samarbeidsrelasjoner og en rekke viktige prosjekter som har bidratt positivt til vår felles helsetjeneste, sier Helse-og Omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Manglende digital infrastruktur
En av konklusjonene fra C3 er at den omfattende digitale transformasjonen som store resten av verden har vært gjennom de siste to tiårene kun i beskjeden grad har nådd inn i daglig praksis i helsetjenestene.
Selv om overgangen til såkalt sky-baserte tjenester, maskinlæring og kunstig intelligens har radikalt senket kostnader og risiko, bedret kvalitet og datasikkerhet i tillegg til å øke tempoet i utviklingen av et stort mangfold av digitalt understøttede helsetjenester, er det fortsatt mangel på nødvendig digital infrastruktur og skalering.
– For å ta i bruk digitale helsetjenester som hjemmesykehus og avstandsoppfølging kreves det at verdifulle innovasjoner prøves ut, dokumenteres og tas i bruk på en systematisk måte, langt bedre enn i dag. Utfordringen er i stor grad å få åpnet dørene slik at vi kan ta mange av disse ressursene og løsningene i bruk, og derigjennom prioritere bruk av egne ressurser til å gjøre de oppgavene vi fortsatt bare kan gjøre selv, sier Per Ingvar Olsen, forskningsleder for C3.
Store utfordringer i vente
En av hovedutfordringen for helsesektoren er kombinasjonen av en aldrende befolkning med kroniske sykdommer og knapphet på personell.
– Innovasjon, gjennom nye løsninger, digitalisering, logistikk og organisering, kan bidra til å dempe effektene. En sentral utfordring innenfor innovasjon og fagutvikling generelt, er å spre og ta i bruk de nye løsninger. Det krever en særlig innsats i tjenestene, med tilrettelegging og lokale tilpasninger. Nye måter å gjøre innkjøp på, gjennom innovative anskaffelser, er også viktig, sier Kjerhol.
Hun sier at regjeringen vil stimulere til innovasjon og stille krav til innovasjon i styring av helseregionene og etater.
– Innovasjon bør være en naturlig del av planlegging og styring, og må skje lokalt, tett på behovene i tjenesten. I tillegg trenger vi sentrale kraftsentre for innovasjon, slik C3 har vært. Samarbeid på tvers av sektorene blir enda viktigere i fremtidens helsetjenester, der utdanningsinstitusjoner som BI kan spille en viktig rolle.