Norges Bank Watch er en uavhengig årlig evaluering av norsk pengepolitikk gjennomført på oppdrag fra Finansdepartementet. I årets rapport har professor ved BI Leif Anders Thorsrud og sjeføkonom i SpareBank 1 Elisabeth Holvik vurdert Norges Banks pengepolitikk i 2023.
Analysen viser at Bankens kommunikasjon i 2023 var effektiv og at markedet forstod rentebeslutningene godt. Samtidig er det tydelig at Banken undervurderte realøkonomiens motstandsdyktighet og inflasjonstrykket, mens den overvurderte styrken til den norske kronen.
- Mens Norges Bank bommet på sine valutaprognoser, gjør en analyse som tar inn over seg ulike langtidssammenhenger i økonomien det bedre. Siden valutakursen spiller en stor rolle for inflasjonen, kan det derfor være nyttig å bruke flere risiko- og scenario-analyser for å gjøre de pengepolitiske beslutningene mer robuste. Norges Bank peker på at risikopremie er en viktig driver av valutakursen. Analyser av hvorfor risikopremien endrer seg vil være nyttig for å forstå valutakursen bedre, og har lenge vært etterspurt av ulike markedsanalytikere.
- Oppdaterte beregninger tyder på at Banken har blitt bedre til å inkludere internasjonal utvikling i analysene sine. Men ut fra vår enkle modell kan vi fortsatt forutsi endringer i rentebeslutningen ved hjelp av internasjonale indikatorer. Det ser med andre ord ut som om Norges Bank reagerer litt tregt på hendelser i andre land, noe som bidro til at rentesettingen i 2023 ble med-syklisk.
- I tråd med punkt 1) og 2) viser vår enkle modell at renten burde vært hevet raskere og tidligere i 2023, og slik nådd toppen før. Dette reaksjonsmønsteret stemmer overens med Bankens egne alternative enkle regler for rentesetting. Det kan ha vært frykten for en skarp nedtur i norsk økonomi som bremset den pengepolitiske komiteen, men når nedturen lok vente på seg, arbeidsledigheten fortsatte å holde seg sterk, samtidig som kronekursen svekket seg, ville en noe mer aggressiv renterespons ha vært mulig.
- Norges Bank fortjener anerkjennelse for å ha inkludert kvantitative mål på usikkerhet i analysene sine igjen. Fremover ønskes mer av denne typen analyser, kombinert med mer formelle metoder for risiko- og scenarioanalyse av hvordan alternative antakelser kan påvirke rentesettingen. Særlig viktig er det å vurdere effektene av de strukturelle endringer som skjer i Norge, og som Norges Bank peker på som viktige driver av kronekursen, som blant annet produktivitetsvekst og endrede strukturer og risikovilje i kapitalmarkedet.
Hvert år utnevner Senter for monetær økonomi ved Handelshøyskolen BI en uavhengig ekspertgruppe for å vurdere Norges pengepolitikk. Finansdepartementet finansierer delvis arbeidet og bruker analysen i sin årlige rapport til Stortinget om finansmarkedene.
Rapporten for 2024 kan leses i sin helhet her: https://www.bi.no/globalassets/forskning/centre-for-monetary-economics/nbw/nbw_2024_main.pdf