Koronapandemien og håndtering av gjenstridige problemer

EN VERDEN SNUDD PÅ HODET

Med utbruddet av Covid-19 ble hele verden slik vi kjenner den forandret på nærmest et blunk. Selv med en viss kontroll i Norge utgjør spredningen av koronaviruset fremdeles en fare for liv og helse, både nasjonalt og globalt. Den globale økonomien er satt ut av spill og arbeidsledigheten er brått gått mot nye høyder. For å unngå at helse- og omsorgssektoren skulle bryte sammen innførte den norske regjeringen strenge smitteverntiltak i håp om å bremse spredningen nasjonalt. Dette hadde en høy pris og det er fortsatt fare for en ny bølge høsten 2020.

FLOKER OG GJENSTRIDIGE PROBLEMER

Den rike verden står overfor tre vedvarende og umedgjørlige problemer i tillegg til det nye pandemiproblemet. Trusselen om stigende arbeidsledighet, økende skjevfordeling og akselererende klimaendring er de viktigste. Den tradisjonelle tilnærmingen til kompleks problemløsning er å forklare tingen utfra byggestenene. Ved å «dele opp elefanten» søker man å forenkle problemet, men kompleksiteten lar seg ikke redusere. En slik tilnærming som ikke tar hensyn til helheten og viktige sammenhenger øker faren for at ledelsesbeslutninger og politikk kan få uønskede og drastiske konsekvenser for pasienter og pårørende, samt de som arbeider i helse og omsorg og samfunnet generelt. Som Albert Einstein sa: “We cannot solve our problems with the same thinking we used when we created them”.

Å FINNE ENKELTHET I KOMPLEKSITET

Covid-19 eller andre «wicked problems» vil oppstå også i fremtiden. Vi mener at norske politikere og helseledere trenger nye verktøy for å håndtere kompleksitet i beslutningsprosesser for å håndtere denne typen problemer. Systemtenkning er en tilnærming som, ikke ser isolert på deler av problemene, men som ser på systemene problemene er en del av. Systemiske prinsipper legger vekt på helhetstenkning og relasjonen mellom de delene systemet består av. BI mener at systemtenkning kan bidra til bedre helsepolitikk og øke kvaliteten i grunnlaget for krevende beslutninger.

Dette er systemtenkning:

Systemtenkning har blitt kraftig aktualisert de senere årene. Perspektivet representerer et alternativt paradigme innen kompleks problemløsning. Komplekse problemer er som oftest et produkt av utallige interaksjoner mellom en mengde ulike interessenter eller aktører. De er i så måte en del av en sammenheng eller et større system.

Systemtenkning omfatter konsepter, metoder og verktøy som hjelper ledere, politikere og andre problemløsere til å ramme inn og artikulere det egentlige og riktige problemet. Den systemiske tilnærmingen søker å skape økt forståelse for interessene hos ulike aktører i systemet og hvordan relasjonene mellom disse aktørene virker på hverandre.

Systemtenkning bidrar til å kartlegge helheten og mønstre i atferd mellom aktører. Dette bidrar til at problemløsningen kan generere løsningsalternativer som tilfredsstiller behovene til hele systemet, ikke bare et utvalg enkeltaktører. Det er således en spesiell relevant tilnærming for ledere og politikere i sammensatte virksomheter, bransjer og sektorer med høy grad av dynamikk og endring.

I Storbritannia har den uavhengige ideelle organisasjonen The King’s Fund introdusert systemtenkningen som et ledelsesverktøy som kan bidra til å forbedre det nasjonale helsevesenet. World Economic Forum legger også til grunn at systemisk ledelse kan bidra til å endre verden og Stanford mener perspektivet vil kunne være en katalysator for å skape fremgang for noen av verdens vanskeligste problemer.