Fargerike og morsomme kontorer er på moten. – De gir mer et bilde av å være kreativ enn at de skaper kreativitet, hevder Donatella de Paoli.
BI FORSKNING: Kreativitet på jobben
Mange ledende bedrifter, også i Norge, har brukt mye penger på å lage kontormiljøer som skal stimulere de ansatte til å bli mer kreative og innovative.
Det har utviklet seg en stor industri rundt det å planlegge, designe og utforme kontorarbeidsplasser. Arkitekter, interiørarkitekter, møbeldesignere og selvoppnevnte eksperter tjener store penger på dette.
Og mye er motedrevet. Når én stor bedrift gjør noe som ser kult ut, følger gjerne de andre etter.
Kan leke på jobben
De kreative kontorene kan være åpne kontorlandskap med fargerike og morsomme innredninger. Voksne mennesker får lov til å tegne, danse, leke, spille, sitte på tribunen og ellers ha det innmari gøy på sine kreative kontorer. Og det midt i arbeidstiden.
På nettsidene viser bedriftene mer enn gjerne frem bilder av de morsomme og inspirerende kontorene sine. Kanskje i et lønnlig håp om at det vil kunne tiltrekke seg nye smarte hoder.
Er dette bare en forbigående morsom trend eller kan det være en lønnsom investering i utvikling av nye produkter og tjenester? Blir medarbeiderne mer kreative på de kreative kontorene?
Fem populære temaer
Førsteamanuensis Donatella de Paoli ved Handelshøyskolen BI har sammen med professor Arja Ropo ved Universitetet i Tampere i Finland gjennomført en studie for å undersøke om de nye kontorløsningene er utformet i tråd med kunnskap om hva som fremmer kreativitet i organisasjoner.
Resultatene av studien er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Corporate Real Estate.
Forskerne søkte på Internett etter nøkkelordene kreativ arbeidsplass (creative workspace), kreativt kontor (creative office) og inspirerende kontor (inspirational office). De valgte ut 40 bilder blant søkeresultatene.
Deretter analyserte de ulike designløsninger for kreative og inspirerende kontorer. Analysen viser at fem hovedtemaer som går igjen i de kreative kontorene:
- Hjem: kjøkken, stuer og sofakroker.
- Sport og lek: barne- og tenåringsrom med dart og basketballkurv eller treningsrom.
- Symbolikk og mening: symboler for nasjonal kultur.
- Fortidens og fremtidens teknologi: romskip eller undervannsbåt.
- Naturen: zen-lignende interiør med hageanlegg eller heldekkende naturbilder.
De åpne kontormiljøene skaper en spennende dynamikk der mennesker, informasjon og ideer flyter sammen i rommet.
– Men hvor kan du trekke deg tilbake for å lese, tenke eller skrive? utfordrer Donatella de Paoli.
Snevert syn på kreativitet
Det underliggende premisset i de kreative kontorløsningene er at kreativitet er et kollektivt fenomen som involverer lek, aktivitet, moro, bråk, dynamikk og sosial interaksjon.
– Kreativitet kan oppstå når vi gjør noe sammen, men ikke bare da. Individuell kreativitet undervurderes i de nye løsningene, sier BI-forskeren.
Mange kreative mennesker har en innadvendt – introvert – side. De trenger ro og konsentrasjon for å skape. Individuell kompetanse, talent og motivasjon er forutsetningen for kollektiv kreativitet.
Disse faktorene har dårlige vilkår i de kreative kontormiljøene, konkluderer forskerne.
Hva gjør oss kreative?
Det er ikke nødvendigvis fancy, dyre lokalene som får mennesker til å bli kreative, men muligheten til å være spontant kreativ når og hvordan de selv ønsker det.
– Kunstnere trives for eksempel i nedslitte lokaler med patina som de kan sette sitt preg på. Teaterfolk arbeider i svartmalte lokaler uten lys, sier de Paoli.
Forskerne finner grunn til å være kritiske til de store investeringene som gjøres i kontorer for kreativitet. – De kreative kontorene skaper mer et image av å være kreativ enn at de faktisk skaper kreativitet.
I stedet for å legge alle pengene i kontordesign bør ledere tenke på hvilke verktøy kontoransatte trenger for å bli mer kreative, anbefaler forskerne. Kontormiljøene må ta utgangspunkt i utstyret kontorfolk trenger for å improvisere, leke og være kreative.
– Whiteboard, IT-programmer og Internett er det samme for kunnskapsmedarbeidere som pensler og maling er for kunstnere, sier de Paoli.
Det å lage whiteboardtavler ved kaffemaskinen kan for eksempel være smart. Rundt kaffemaskinen samles folk spontant og kreative ideer kan utvikles og tegnes på veggen.
Har de som skal bruke kontorene noe de skulle ha sagt?, undret forskerne på. Stort sett ikke. Selv om de ansatte medvirker i enkelte organisasjoner, er det lett å bli overkjørt av designspesialistene.
– Det er viktig med balanserte, demokratiske, brukerdrevne prosesser for å utvikle gode kreative kontorløsninger, både om du ønsker kreativitet eller produktivitet på arbeidsplassen, mener de Paoli.
Fire råd
De Paoli og Ropo presenterer i sine studier fire råd til ledere som ønsker å skape rom for mer kreativitet i organisasjonen:
- Det er viktig å ha en god balanse mellom cellekontorer og åpne kontorløsninger.
- Stimuler til spontan kreativitet i stedet for kunstig skapt kreativitet.
- Investér i kontorverktøy som whiteboardvegger, tavler og IT som stimulerer til kreative prosesser.
- Brukerne må involveres tidlig i planlegging og utforming av kontorarbeidsplasser.
Referanser:
De Paoli, D. and Ropo, A. (2017) Creative workspaces - a fad or making real impact?
Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 4. oktober 2017.