Trenger vi en ny måte å tenke om ledelse?
Vi lever i en tid med store endringer. Både klima, kriger, pandemier, digitalisering og samfunnsutfordringer kommer til å gi nye konkurransemessige vilkår, som vil kreve radikal omstilling.
Spørsmålet er om vi har den rette form for ledelse for å møte dagens og fremtidens utfordringer?
Over lang tid har spesielt to ledelsesmyter stått sterkt. Den ene er den høye mørke helten som er resultat- og konkurranseorientert, og som leder gjennom dominans. Den andre myten er at det er de beste fagfolkene som blir de beste lederne.
Begge disse mytene lever i beste velgående og passer inn under den tradisjonelle ledersentrerte forståelsen av ledelse. Lederen ansees som en opphøyd og idealisert helt. Fokuset ligger på lederens egenskaper. Beslutninger skjer ovenfra og ned. Det er lederens rolle å gi ordre om retning og oppgaver.
Selv om det er behov for handlingsføre ledere som tar ansvar og styrer, betyr det ikke at disse to ledelsestypene er de beste.
Siden pandemien er den største uplanlagte endringen i nyere tid, er det interessant å se hvilke ledere som fikk fram de beste resultatene.
En studie av fem store nordiske selskap, avdekket at de lederne som klarte seg best under pandemien var dem som klarte å avgi kontroll, gi tillit til sine medarbeidere og gjøre seg selv overflødige.
Samtaler og intervjuer som vi har hatt med en rekke ledere under Covid, avdekket at de som klarte å være tilstedeværende, som så sine ansatte, også digitalt, presterte bedre enn de andre. De hadde til felles at de la spesielt vekt på å utvikle gode relasjoner.
Les mer: Hvilke ledere klarte seg best under pandemien?
Når ting er i kontinuerlig endring, vil også kompleksiteten i arbeidslivet øke. Problemene og beslutningene blir mer sammensatt og innviklet. Det tvinger fram behov for å involvere tverrfaglig ekspertise.
Når man jobber frem løsninger på komplekse utfordringer, er det lite hensiktsmessig å bedrive ledelse på en tradisjonell topp-ned måte. Nyere ledelsesforskning fremmer derimot en mer tilretteleggende, tilstedeværende og medskapende tilnærming. Dette er såkalt myndiggjørendeledelse (empowering leadership) eller teamledelse, der alle bidrar. Målet er å engasjere og få ansatte til å selv ta ansvar.
Post-heroisk ledelse er en samlebetegnelse for nyere teorier som er mindre opptatt av lederens egenskaper, personlighet og lederstil. Fokus er i stedet å forstå fenomenet ledelse; hvordan ledelse foregår i praksis, men også hvordan utøvelse av påvirkning skjer i rommet mellom leder og medarbeider.
Kreativitet og innovasjon skjer aldri ovenfra ned. Det skjer der prosesser og prosjekter er, basert på menneskenes indre motivasjon. menneskene som skaper. Derfor krever en post-heroisk ledelse en bredere, mer deltagende og klokere form for ledelse. Evnen til å begeistre, samle, utvikle, veilede og støtte blir sentralt.
Fremtiden trenger ledelse og ledere som baserer seg på fakta og kunnskap, mer enn myter. Ellers vil virksomheter ikke klare seg igjennom kriser og konkurranseutsatte situasjoner.
Men rasjonell kunnskap om ledelse er ikke tilstrekkelig. Navigering i endring krever noe mer. Ledere trenger integritet, personlig innsikt og mot for å stå i stormene. Evnen til fleksibel og dynamisk tilpasning er en forutsetning her. Fremtiden trenger både modige og ydmyke ledere, som tør å gå utradisjonelle veier, handle når det gjelder, men også trekke seg tilbake og se sine medarbeidere, la flinke medarbeidere få skinne.
De store endringene og utfordringene vi står ovenfor vil kreve en ekstraordinær innsats av alle sammen. Men også å søke etter en ny type ledere.
Lær å inspirere, utvikle og skape tilhørighet blant dine medarbeidere. Få en bred innføring i ledelse eller bare litt påfyll, enten du skal lede prosjekter, bedrifter eller organisasjoner.
Å spå om fremtiden og fremtidens ledelse er det ingen som kan. Men noe vet vi:
Referanser;
Brede Moe, N. 2021. Sintef rapport om arbeidslivet under Corona.
Publisert 29. september 2022