Nylig rundet jeg 10.000 følgere på Twitter. Her er 7 grunner til at jeg liker Twitter.
Lenge, i nærmere tretten år, var jeg journalist i et magasin som het Økonomisk Rapport. Jeg trivdes best i de lange formater, – som krevde mye research, mange telefoner og hyppige møter med kilder. Noen ganger overskred jeg tilmålt spalteplass. Jeg fikk “tilbud” om selv å kutte ned artikkelen. Det var like smertefullt hver gang.
Hvem skulle ha trodd at jeg en dag skulle få sansen for Twitter? På Twitter får du ikke lov til å bruke mer enn maksimalt 140 tegn om gangen. Det finnes ingen unntak.
Nylig kunne jeg ønske velkommen min følger nummer 10.000 på min Twitterprofil (@afarbrot). Det er et tall som gjør meg ydmyk. Jeg er klar over at mange av dem ikke lenger er aktive på Twitter. Men, det er likevel mer enn nok action blant mine Twitter-kontakter.
Å runde 10.000 følgere gir anledning til litt ettertanke. Her er 7 grunner til at jeg trives med å bruke Twitter.
- Møteplass for deling og dialog. Jobben min handler om å gjøre forskning tilgjengelig, relevant og interessant for utvalgte målgrupper. Jeg har et ideal og en ambisjon om å supplere enveis formidling av fagkunnskap (forskningsformidling) med forskningskommunikasjon preget av dialog og deling. Twitter er en møteplass som gjør det mulig å få til en med andre
- Lav terskel for kontakt. Twitter gjør det mulig å knytte en første kontakt med vilt fremmede mennesker, og innlede samtaler om temaer av felles interesse. Du kan innlede samtaler på tvers av hierarki og posisjoner i samfunnet. Her er det mulig å stille spørsmål til statsminister Erna Solberg (hun treffes på @erna_solberg) og kanskje til og med få svar. Det er likevel slik at de som har mest innflytelse og makt i samfunnet, har en fordel også på Twitter. Men det finnes eksempler på at Twitter kan være en plattform for å bygge seg innflytelse.
- Jeg får nye impulser og ideer. Jeg følger folk på Twitter som har ulike interesser, ulike meninger, ulike bakgrunner og ulike erfaringer. Det gjør at Twitter er et sted der jeg kan la meg overraske og hente inn nye impulser, tanker og ideer. Jeg kan også velge meg mine “redaktører” til å sortere nyhetsstrømmen.
- Deling gjennom nettverk. Hadde vi kun vært noen ganske få entusiaster på Twitter, ville vi nok fort ha gått lei og funnet på noe annet å bruke tiden på. Verdien av Twitter, avhenger av alle de andre som bruker Twitter. Når du deler kunnskap og erfaringer på Twitter, deler du gjennom nettverk. Det gir en usedvanlig rask spredning. Gjennom Twitter får jeg langt flere til å lese om ny forskning og fagkunnskap. Kanskje er det også et lite bidrag til at forskning kan omsettes i samfunnsmessig verdiskaping?
- Twitter som læringsarena: Det fine med Twitter er at du får umiddelbar respons på alt du gjør! Det hender at jeg legger ut meldinger ingen bryr seg om. Få eller ingen klikker på lenken jeg har lagt inn i Twittermeldingen. Ingen kommenterer, markerer som favoritt eller sender den videre til sine nettverk. Det er også en tydelig respons. Hva kan det skyldes? Er temaet uinteressant? Var Twittermeldingen kjedelig?
- Laboratorium for eksperimenter: Jeg har lært utrolig mye av de jeg følger og se som følger meg på Twitter. Jeg har også brukt min Twitterprofil til å gjennomføre eksperimenter for å undersøke effekten av ulike måter å skrive meldinger som får deg til å klikke deg inn på lenken til en artikkel om forskning.
- Springbrett til å møte deg ansikt-ansikt: Gjennom Twitter har jeg fått mange nye bekjentskaper. Ikke rent sjelden møter jeg folk jeg bare kjenner fra Twitter ansikt til ansikt. Og det forunderlige er at det fortoner seg som samtaler med gamle kjente.
Referanse:
Artikkelen er publisert i Dagens Næringslivs "Etter Børs"-seksjon 3. februar 2014.