Styret er ansvarlig for verdiskaping. Professor Morten Huse ved BI presenterer åtte anbefalinger for godt styrearbeid.
LEDERENS VERKTØYKASSE: Bedre styrearbeid
Styret er ansvarlig for en virksomhets verdiskaping, og styrearbeidet må legges opp ut fra det.
– Det finnes ikke én beste måte å utvikle styrearbeidet på, understreker professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI.
Huse mener likevel det er mulig å gi noen anbefalinger basert på eksisterende forskning og kunnskap om verdiskapende styrer. Han er opptatt av at styret er opptatt av virksomhetenes totale verdikjede.
Styreforskeren understreker at styret og styrearbeidet må tilpasses situasjonen som virksomheten opererer i. Styrearbeidet kan variere mellom ulike former for eierskap og virksomhetstype, enten det nå er snakk om familiebedrifter, entreprenørielle bedrifter og datterselskap.
- Styrer i ulike typer av virksomheter kan lære av hverandre, understreker Morten Huse ved Handelshøyskolen BI.
Veien til bedre styrearbeid
Professor Morten Huse har utarbeidet åtte anbefalinger som for godt, verdiskapende styrearbeid:
- 1. Det er et potensiale for å bedre styrearbeidet i de aller fleste bedrifter.
- 2. Styrearbeid er mye mer enn regnskap, juss og finans. Bidrag fra strategi-, entreprenørskaps-, organisasjons- og ledelsesfag bør brukes i utviklingen av styrer og styrearbeidet.
- 3. Styret og styrearbeidet må legges opp slik at det bidrar til verdiskaping. Poenget er ikke å finne de riktige styreoppgavene, men å finne ut hvordan styret kan skape verdier. En verdikjedetilnærming kan bidra til å definere hvilke oppgaver et styre bør prioritere.
- 4. Styremedlemmene må være bevisst den type virksomhet de arbeider i og de overordnede mål virksomheten har. Styremedlemmene skal ikke ta det for gitt at maksimering av finansielle resultater er det overordnede målet, og det er ikke gitt at bedriftens mål er det samme som målet til de dominerende interessentene. Det gjør det viktig å forstå hvem styremedlemmene identifiserer seg med. Dette kommer tydelig fram når man trekker på lærdommer fra virksomheter med ulike former for eierskap eller selskapstype.
- 5. Styremedlemmene må være bevisst på de arenaer styrearbeidet finner sted. Det er ikke alle tradisjonelle styreoppgaver som finner sted i styrerommet eller på styremøtene. Viktige beslutninger eller grunnlaget for viktige beslutninger kan finne sted på arenaer som ikke alltid er formelle eller der alle styremedlemmene har lik adgang.
- 6. Ulike sider ved verdiskaping og verdiskapende oppgaver setter ulike krav til styremedlemmene individuelt og som gruppe. Det er derfor ikke mulig å sette opp en entydig fellesliste over krav til hvert styremedlem. Kompetansebehovene i styret må vurderes helhetlig og da gjerne som et resultat av en systematisk styreevaluering.
- 7. Det er ikke gitt at det er samsvar mellom styremedlemmenes kompetanse og hvordan denne kompetansen brukes. Hvordan kompetansen brukes avhenger også av de oppgaver som utføres. Noen oppgaver krever individuelt engasjement, noen krever mye forberedelser og noe krever vesentlig gruppeengasjement. Styreleder og styrets arbeidsstrukturer kan bidra til at styremedlemmenes kompetanse brukes fornuftig. Dette bør også være et grunnelement i styreevalueringer.
- En styreleder må balansere mellom en rekke forskjellige oppgaver. Oppgaver som frontfigur, rådgiver, strategisk aktør, ordfører og integrator bør ikke gå utover styreleders oppgaver som motivator og leder som bidrar til at ressursene til alle styremedlemmene benyttes.
Referanse:
Artikkelen er basert på: Morten Huse (2013). Styreutvikling, styreevalueringer og verdiskaping: Utfordringer fra virksomheter med ulik eierskap og selskapsform. Magma nr. 7-2013: 49-62.