Sjefene mener de er hevet over oss, skriver Gudmund Hernes, som er professor II ved BI og forsker ved FAFO.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om lederlønninger

Konkurranseargumentet sier at man ikke får den som er best uten å betale mest. Og sjefen man har, kan stikke av!

Norges vårritual – lønnsoppgjøret – er i gang. Starten skjer egentlig ved jul. Da sier næringslivets topper at fedrelandet er i fare fordi folket er for kravstort. Får vi alle det vi ønsker, blir vi alle verre stilt: prisene stiger, eksporten krymper, jobbene svinner. Det må strammes inn og holdes igjen. Alle må vise moderasjon!

Det skjønner folk. Og i år, som i tidligere år, har fagbevegelsen sagt at det må bli et moderat oppgjør. Etter møter først med frontfagene vil i mai det meste være på plass, eventuelt etter brudd, megling og forhandling på overtid.

Men dét er bare første del av ritualet. For da kommer de som har hjørnekontor oppe i storkonsernene igjen på banen, nå med en presisering: Det er ikke alle som må vise moderasjon. Det er alle andre som må vise moderasjon! De som har de største pekefingre i januar, skal ha største tillegg i mai – bare med andre navn: bonuser, pensjoner, sluttpakker.

Derfor gjelder ikke moderasjon toppene

Mer enn det: Begrunnelsene er andre:

  • Prestasjonsargumentet sier sjefene er unike, har løftet inntjeningen, øket aksjonæravkastningen og hevet selskapets anseelse.
  • Konkurranseargumentet sier at man ikke får den som er best uten å betale mest. Og sjefen man har, kan stikke av!
  • Formalargumentet sier at sjefene – dessverre – har individuelle avtaler som er bindende. Uheldigvis visste ikke styret dét da avtalene ble inngått.

Når så sjefene blir bedt om selv å begrunne sin lønn, viser de til styreformannen. Han er selv sjef i et annet selskap, viser til argumentene ovenfor – og til sin styreformann. Eliten sirkulerer – og sirkulerer de samme argumenter.

Bonusfest for sjefene

Visste du at oljesjefenes prestasjoner i snitt økte med 21 prosent i fjor – fem ganger mer enn prestasjonene til folk flest? For det var lønnspåslaget de fikk, forteller Stavanger Aftenblad 7. mars. Noen må ha hatt en enda større prestasjonsøkning, ettersom Statoils toppsjef Helge Lund bare fikk tre og ikke fem ganger så stor vekst som folk flest.

Hvordan skal man så begrunne Helge Lunds lønnsvekst i år?

På grunn av sikkerheten til selskapets ansatte? Etter terrorangrepet på anlegget i Amenas i Algerie i fjor, ble det foretatt interne granskninger. Ifølge Dagens Næringsliv ga de «Statoils generelle utenlandssikkerhet stryk».

Så da bør vel sjefssjiktet få bonus? For det har de fått tidligere, også etter kritikken i Petroleumstilsynets revisjonsrapport i 2010, om at det hadde vært en reell fare for gassutblåsning og eksplosjon på Gullfaks C, på grunn av alvorlige mangler ved risikovurdering, planlegging og styring. «Ledelsen, på alle nivå» hadde ikke fulgt opp, produksjonstapet var på 1084 millioner.

16. januar fortalte Aftenposten at «halvparten av landene Statoil tjener mest penger i, er udemokratiske og gjennomkorrupte. På fem år fikk de 185,8 milliarder i signaturbonuser, skatt og olje fra det norske selskapet.»

Da kan vi vel føle oss trygge?

Norske ledere med garanti?

Og norske ledere er vel en garanti? Ja, hvis vi glemmer at KongsbergGruppen, som nettopp er siktet for brudd på korrupsjonsparagrafene i straffeloven, også har norske ledere.

Kongsberg foretok en «intern granskning» av saken, men konsernsjef Walter Qvam ga opp da pengene forsvant i et skatteparadis. Saken ble ikke anmeldt. Og styreleder Finn Jebsen sier at han ikke leste internrapporten. Stakkars mann: Han er så opptatt av å lede at han ikke har tid til å lese! Eller brukte han tiden på lønn og bonuser til Walter Qvam?

Interngranskninger er altså ikke nok for å komme til bunns. Samtidig forteller Klassekampen at skattejurister og politietterforskere nå går over til private konsulentselskaper, der de foretar privatetterforskning. Økokrim selv frykter dét vil føre til bevisforspillelse.

Yara, også et av landets storforetak, vedtok nylig norgeshistoriens største bot på nær 300 millioner kroner for bestikkelser i India, Russland og Libya. Sjefen, Jørgen Haslestad, ble varslet om ugreier i 2008, men gikk til styre og Økokrim først i 2011 – etter at Dagens Næringsliv (DN) tok opp saken.

Få la merke til det DN rapporterte: «Tidligere i sommer forsøkte Yaras advokater å forhandle med Økokrim ved å foreslå at Yara ville godkjenne en bot om selskapets nåværende ansatte slipper tiltale». Med andre ord: Selskapets ledelse ville bruke aksjonærenes penger til å redde sitt eget skinn.

Hevet over oss

Både lønninger, bonuser og juridiske strategier forteller om en mentalitet: Sjefene er egentlig hevet over oss, lovene våre og spillereglene våre.

Professorer som har produsert ideologien deres, bør gå tilbake til notatene sine. Og kanskje vi skulle gjøre lederlønninger til frontfag i lønnsforhandlingene. Så vil vi se om det som sies til jul, varer helt til påske.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 14. mars 2014. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på