I vårsolen pipler det frem hva norske ledere i år bevilger seg og - ...hverandre. Selv skyr de lyset, skriver Gudmund Hernes.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om lederlønn

I NRKs «Debatten» den 27. mars var lederlønn tema. Sjefene i DnB og Statoil, Rune Bjerke og Helge Lund, var invitert. De avslo. Det gjorde også styrelederne, Anne Carine Tanum og Svein Rennemo. Det kunne blitt et nasjonalt aksjonærmøte, siden det faktisk er vi, folket, som eier to tredjedeler av Statoil, og er største aksjonær med en tredjedel av DnB.

Lukket om lederlønn

Rennemo har siden prøvd å svare gjennom bakdøren, der han ikke konfronteres, i en NRK-kronikk den 31. mars med tittel «Åpenhet om lederlønn». Den er så skral at den må være skrevet av et PR-byrå. Og den konkluderer med mer lukkethet.

Først skriver Rennemo at «Å fastsette lederlønninger krever at ulike hensyn balanseres.» Tenk det, Hedda! Kloke ord fra styrelederen i landets største selskap! Så viser han til styrets erklæring om lederlønn, som aksjeselskaper nå plikter å legge frem. Der kan vi lese, i MBA-sjargong: «Belønningskonseptet er en integrert del av vårt verdibaserte rammeverk for prestasjonsstyring», som skal «belønne og anerkjenne leveranse (sic) og atferd likt», «differensiere basert på ansvar og prestasjoner», osv.

Hva som ikke sies

Mest interessant er det dokumentet ikke sier noe om. For eksempel at ledernes lønner ikke må skape splid i organisasjonen. Selv Rennemo har vel fått med seg at flere titalls tillitsvalgte i Statoil har krevd Helge Lunds avgang etter han fikk store tillegg samtidig som selskapet kutter, i første runde også peanøtter og kaffe, for å spare penger? Styret svekker selskapet.

I erklæringen om lederlønninger står heller intet om hva de betyr for selskapets omdømme, om virkningene på lønnsoppgjør eller for den norske modellen generelt. Rennemo er opptatt av lønnspolitikkens virkning på Lund, ikke på land.

Ved gisselaksjonen i In Amenas i fjor ble fem Statoilansatte drept. Ifølge Dagens Næringsliv ga en intern granskning «Statoils generelle utenlandssikkerhet stryk», også i andre risikoland. I begrunnelsen for Helge Lunds lønnsøkning nå, står at det ble avdekket et «forbedringsbehov». Men frykt ikke: Tiltak er nå «under implementering».

Til slutt skriver Rennemo om åpenhet: «Jobben vår er å etterleve statens retningslinjer som eier, ikke å debattere dem. Vi svarer for vår praksis når som helst, men vil fortsatt overlate til politikerne å ta den politiske debatten». I klartekst: Han vil ikke stille opp i debatter senere heller.

Gjør lederne en god jobb?

Norske ledere lønnes godt. Gjør de en god jobb?

God gravejournalistikk i Dagens Næringsliv avdekket at Oljefondet i 2012 investerte 1,8 milliarder i skatteparadis-selskapet Delta Topco, som eier rettighetene i Formel 1. Selskapet ledes av 83 år gamle Bernie Ecclestone, som er tiltalt for korrupsjon i Tyskland. Oljefondet kan kun investere i unoterte aksjer når det er planlagt en børsnotering. Delta Topco skulle børsnoteres i Singapore sommeren 2012. Ni dager etter investeringen ble kjent, ble den skrinlagt på ubestemt tid på grunn av misligheter. Det er en skandale.

Oljefondet ville først ikke svare. Men den 11. mars krøp toppsjefen, Yngve Slyngstad, til korset. Han «var ikke glad for den situasjonen som har oppstått […] Vi skulle sannsynligvis på en eller annen måte gått ut i det offentlige rom […] Ja vi bommet […] Slyngstad vil ikke si om han er bundet av avtaler som gjør børsnotering vrien.»

Hvordan skal en slik lederinnsats bedømmes? Mer generelt: Hvor gode er norske ledere?

Et ufrivillig, drepende svar gir næringsminister Monica Mæland. Hun innkalte 18 styreledere i statseide selskaper til møte 31. mars for «å tydeliggjøre statens forventninger som eier om korrupsjon.» Tenk det: Selveste statsråden må holde seminar for våre «best and brightest» om at korrupsjon ikke tolereres!

Rosa sukkerspinn trumfer gammelblått kameraderi

Det lysende unntak i «Debatten» 27. mars, var lederen av HP Norge, Anita Krohn Traaseth, på en gang sterk, klar, og klok. Hun slo fast enkle ting. Landet står foran svære omveltninger. Ledere motiveres ikke bare av penger.

Da må debatten om lederlønner ta utgangspunkt i vårt eget land, med egne premisser og egne verdier. Den må være åpen og folk må tas med. Skal ledere kutte, må de gå foran og først ta kutt selv. Kort sagt: Vi må snakke om forskjellene oss imellom fordi det avgjør hva slags land vi skal ha.

Traaseth er nylig angrepet for «rosa sukkerspinn» med medsøstre i sosiale medier. Det trumfer det gammelblå kameraderiet i dagens ledersjikt. De bør skaffe seg styrerom uten sotete vinduer, slik at vi kan se inn og de ut i landet der de er. For det de driver med nå, tilhører den forrige generasjon.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 4. april 2014. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på