Skal det bli mer attraktivt å lage film og TV i Norge, må vi åpne for lengre arbeidsdager under produksjonen, skriver Terje Gaustad.

KRONIKK: Terje Gaustad om filmbransjen

Uten nødvendige justeringer vil den norske arbeidsmiljøloven undergrave de positive effektene av en incentivordning for film- og tv-produksjon i Norge.

Effektene av lovens arbeidstidsbegrensninger er et av flere viktige spørsmål som hverken blir stilt eller forsøkt besvart i utredningen av incentivordninger for film- og tv-produksjon som Oslo Economics har levert til Kulturdepartementet.

Men arbeidstid er helt avgjørende for produktiviteten i film- og tv-produksjon og dermed også for hvor attraktivt Norge vil være som innspillingsland.

Kostnadene skyter fart

Kort arbeidstid øker antall innspillingsdager, som er en av de viktigste kostnadsdriverne. Jo flere opptaksdager, desto mer kostnader for overnatting, bespisning, leie av utstyr, og så videre.

Utenlandske produksjoner kan også ha stjerneskuespillere hyret inn på svært høye dagsrater. Den kostnadsdrivende effekten av korte dager er spesielt sterk når man jobber på location, altså utenfor studio, slik utenlandske produksjoner i Norge primært vil gjøre.

Da går gjerne opptil to timer av hver dag bort til å rigge opp og ned. I effektiv innspillingstid kan da en 12-timers dag fort bli nesten dobbelt så lang som en åtte timers dag.

Amerikansk standard = 12-timers dager

Derfor har også en rekke populære innspillingsland adaptert den amerikanske prosjektbaserte standarden med 12-timers innspillingsdager. Og for ytterligere å øke produktiviteten jobber man i tillegg ofte seks dager i uken. I for eksempel Sør-Afrika, Romania og Ungarn er det standard for filmproduksjoner å jobbe 12 timer seks dager i uken.

Og det er ikke bare i lavkostland du finner 72-timersuken. I Storbritannia kan man også jobbe 12 timer seks dager i uken på filmproduksjoner.

Systemet fungerer fordi filmarbeiderne tar sin del av produktivitetsgevinsten i form av høyere honorar, og hviler ut mellom prosjektene.

I utakt med film-verden

I Norge jobber film- og tv-arbeidere basert på et avtaleverk som er utarbeidet innenfor de rammene arbeidsmiljøloven setter. Loven er skrevet primært med tanke på dem som er i fast kontinuerlig arbeid og ikke for frilansere som jobber prosjektbasert.

De arbeidstidsbegrensningene loven setter blir derfor en utfordring for produktiviteten i prosjektbaserte film- og tv-produksjoner. Normal arbeidstid med åttetimers dag (7,5 timer pluss en halv time lunsj) blir håpløst lite.

Hvis vi legger inn maksimalt lovlig overtid i innspillingsplanene kan vi jobbe ti timer fem dager i uken. Men selv dette ligger under normal arbeidstid i mange andre land. Skulle noe uforutsett skje under innspillingen - og det gjør det som regel - så har man heller ikke mer lovlig overtid å gå på.

Ruskevær gjør deg til lovbryter

Da vil en dag med ruskevær gjøre deg til lovbryter. Videre må man i Norge begynne å betale overtidstillegg den niende timen, mens det for eksempel i Tyskland først slår inn i den 13. timen.

Det er ikke uvanlig å tyne avtaleverket maksimalt ved å legge opp til innspillingsdager på ti timer fem dager i uken. Vestnorsk filmkommisjon (som er fylkeskommunalt finansiert) forteller for eksempel på sine nettsider utenlandske produsenter at vanlig innspillingsdag er ti timer.

 

Lilyhammer i søkelyset

Men arbeidsmiljøloven sier at overtid ikke skal brukes som en fast ordning, og dette var et av punktene Arbeidstilsynet tok Lilyhammer-produksjonen på for et par år tilbake. Så allerede ved en - i et internasjonalt perspektiv - så beskjeden arbeidstid som dette opererer man i beste fall i lovens gråsone.

Når en utenlandsk produsent også vet at det høyst sannsynlig vil påløpe ulovlig overtid i tillegg på grunn av uforutsette hendelser så kan de rammebetingelsene loven legger fremstå som tvilsomme. Mange kan oppleve det som risikabelt å legge opp til en innspilling som er på kant med loven når de samtidig er avhengige av statlige subsidier i form av en incentivordning.

Ulykkelig ekteskap

Kombinasjonen av dagens arbeidstidsbegrensninger og en incentivordning kan bli et ulykkelig ekteskap.

Sannsynligheten for en vellykket incentivordning som bidrar til å løfte den norske film- og tv-produksjonssektoren ville være betydelig større dersom ordningen ble fulgt av unntaksregler for arbeidsmiljølovens arbeidstidsbegrensninger.

Arbeidstidsbestemmelsene i dagens avtaleverk er utarbeidet for å beskytte de som arbeider i film- og tv-bransjen. Men de kan bli en hindring som forteller utenlandske produsenter at de heller bør finne et annet land å produsere i - tross incentivordning.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs "Etter Børs"-seksjon 4. juni 2014 med tittelen "I utakt med verden". Illustrasjonsfoto er hentet fra TV-serien Lilyhammer (NrK).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på