Noe av det farligste en pasient kan møte ved et sykehus, er en lege som ser på seg selv som et ufeilbarlig menneske.
DEBATT: Åpenhet om tabber
Aftenposten har satt søkelys på tabber ved norske sykehus. Det er forståelig at avisen konsentrerer seg om straff og sanksjoner mot helsepersonell som har begått feil, men dette er en vinkling som kan bidra til å forverre tilstanden ved sykehusene.
I etterkant av en negativ hendelse kan fokus enten være på:
- 1: Årsaker og forklaringer, eller på
- 2: Skyld og straff.
Det er liten tvil om at det å søke etter årsaker og forklaringer gir best grunnlag for å lære av hendelsen, og for å hindre gjentagelser. Denne fremgangsmåten bidrar til at folk som vet noe om hendelsen, tar mot til seg og snakker ut. Med søkelys på skyld og straff skapes det derimot en defensiv og forsiktig holdning blant dem som kan belyse den.
Ved å fortelle om det de har sett og hørt, risikerer de å bli involvert i en straffeprosess mot seg selv eller gode kolleger.
Feilbarlige mennesker
Hva kan gjøres i helsevesenet for å håndtere tabber ved sykehusene?
Vi tror det er avgjørende å skape forståelse for at helsepersonell er feilbarlige mennesker. Legen kan være sliten og ukonsentrert etter mange timer på vakt, og mangle erfaring i å utføre det aktuelle grepet. Sykepleieren kan ha fått mangelfull opplæring. Dette skaper grunnlag for feil. Det som trengs ved sykehusene er robuste systemer til å fange opp feilene som begås, før de forplanter seg videre og får dramatiske konsekvenser.
Noe av det farligste en pasient kan møte ved et sykehus, er en lege som ser på seg selv som et ufeilbarlig menneske.
Erfaringer fra helsevesenet og andre deler av arbeidslivet viser at en slik selvforståelse er en illusjon.
Piloten ned fra pidestallen
I luftfart fantes den lenge blant piloter. I dag er situasjonen annerledes. Det er det samlede mannskapet i og rundt flyet som er den enheten som skal sørge for en trygg reise.
Piloten er kommet ned fra pidestallen sin, og erkjenner å ha behov for å være i kontinuerlig, operativ dialog med resten av mannskapet. Dette gjelder særlig situasjoner hvor piloten har glemt eller oversett noe, eller rett og slett gjør en feil manøver. Da må ikke de som jobber sammen med ham nøle med å si fra. Det typiske i dag er at piloten får kjapp og tydelig beskjed når det er noe som ikke stemmer.
Dele kunnskap
Her har helsevesenet viktig lærdom å hente. Dette handler om ytringsklimaet på arbeidsplassen, det vil si klimaet for å dele kunnskap og erfaringen, og for å gi hverandre støtte og motstand i kritiske situasjoner.
Det suverene, ufeilbarlige menneske er lite interessert i å høre på andre. Mer konstruktivt blir det når fagfolk betrakter hverandre som relasjonelle vesener, som trenger et fellesskap for å utøve godt, profesjonelt arbeid.
Aftenpostens søkelys på straff og skyld er lite egnet til å bygge opp under bevegelser mot bedre ytringsklima i helsevesenet. I stedet kan det få folk til å bli tilbakeholdne og gå i skyttergraver med det de vet.
Vesentlig informasjon om tabber og feil flyter lettere når den er frikoblet fra hensyn til hvem som kommer til å fremstå som syndebukken i historien. Sannsynligheten for å skape livsviktig læring blir også mye større.
Referanse:
Artikkelen er en publisert som debattinnlegg i Aftenposten 29. juni 2014 med tittelen “Helsearbeidere er ikke ufeilbarlige”. Illustrasjonsfoto av Universitetssykehuset i Nord-Norge (Foto - Jan Fredrik Frantzen, UNN).
Tekst: Førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved Handelshøyskolen BI og Jarle Gimmestad i Gimmestad AS.