Ledere som har gode relasjoner til sine medarbeidere, opplever mindre farlig stress på jobben, viser studie av nærmere 3000 norske ledere.
BI FORSKNING: Stress og stressmestring
Det blåser på toppene, heter det. Ledere har stort ansvar, både for medarbeidere og for organisasjonens resultater. De må ta vanskelige og noen ganger upopulære beslutninger. Dette er faktorer som kan få oss til å tenke at det må være stressende å være leder.
Det finnes mye forskning på stress, men ganske få undersøkelser som har sett spesielt på stress blant ledere.
Hvordan står det til med de som sitter i førersetet i bedrifter og organisasjoner? Er de mer stresset enn det som sunt er?
Press og stress blant norske ledere
Professorene Astrid M. Richardsen og Stig Berge Matthiesen ved Handelshøyskolen BI har analysert svar fra mer enn 2900 norske ledere som deltok fra AFFs lederundersøkelse som ble gjennomført i 2011. Richardsen og Matthisen er internasjonalt anerkjente forskere på stress og stressmestring i arbeidslivet.
Studien måler fire sentrale stressfaktorer: 1) Tidspress og arbeidsbelastning, 2) Følelsesmessig belastning, 3) Rollestress på jobben (rollekonflikt mellom krav fra toppledelsen og krav fra medarbeidere) og 4) Rollekonflikt mellom jobb og privatliv.
Mer enn seks av ti norske ledere (61,8 prosent) oppgir at de opplever tidspress og høy arbeidsbelastning ofte eller hele tiden. Færre enn fem prosent sier de sjelden eller aldri opplever tidspress i jobben.
- Selv om en klar majoritet av lederne opplever tidspress på jobben, er det likevel relativt få som opplever rollestress på jobben eller rollekonflikt mellom jobb og privatliv, konkluderer BI-forskerne.
Få lar seg stresse
Kun fem av 100 norske ledere opplever ofte eller hele tiden rollestress på jobben. En drøy tredjedel (36,6 prosent) opplever det noen ganger. Det er bare vel en av ti ledere (11 prosent) som ofte eller hele tiden opplever rollekonflikt mellom jobb og privatliv.
Ledere som føler at de har kontroll over sin arbeidssituasjon og høy beslutningsfrihet, opplever mindre arbeidspress og følelsesmessig belastning, og har også betraktelig mindre rollestress enn ledere som ikke opplever egen kontroll.
Kvinnelige ledere opplever en noe høyere følelsesmessig belastning relatert til jobben enn mannlige ledere. Det var den eneste signifikante forskjellen i jobbstress mellom menn og kvinner i undersøkelsen.
Stressforskerne fant ingen signifikante forskjeller på opplevd stress mellom toppledere, nestledere, mellomledere og førstelinjeledere.
De faktorene som i sterkest grad bidrar til både arbeidsbelastning og jobbstress for lederne, er grad av uforutsigbarhet i bedriften og i enheten de leder, samt grad av endringer som er gjort i løpet av det siste året.
Gode relasjoner forebygger stress
Ledere som hadde høyt arbeidspress, vurderte sine arbeidsprestasjoner og effektivitet som høy, viser undersøkelsen. Det er trolig et resultat av at de rett og slett legger igjen flere timer på jobben.
Det er også verdt å merke seg at lederne opplever betydelig mindre stress når de opplever at de har gode relasjoner til sine medarbeidere og medarbeiderne viser positiv adferd og tillit til sine ledere.
- Den beste måten ledere kan forebygge jobbstress på, er å utvikle gode relasjoner til medarbeiderne på jobben, anbefaler Astrid M. Richardsen.
Når medarbeiderne er fornøyd med det lederen gjør, forstår utfordringene som lederen har, og aktivt deltar i problemløsning, så opplever lederen mindre stress. Det henger sannsynligvis sammen med at lederen får større tillit til medarbeiderne og kan delegere flere oppgaver slik at arbeidspresset blir mindre, mener Richardsen.
10 råd for stressmestring
Det finnes flere ulike kilder til stress. Her er fire utbredte stressfaktorer:
- Stress kan referere til faktorer i selve jobben (f.eks. de arbeidskrav som lederen står overfor).
- Stress kan oppstå gjennom egne reaksjoner i en gitt jobbsituasjon (f.eks. engstelse for omgivelsenes reaksjoner, følelse av utmattelse eller slitenhet).
- Stress kan handle om hva man gjør av arbeidsoppgaver som oppleves utfordrende eller belastende (f.eks. jobber hardere, påtar seg overtid, tar arbeid med seg hjem).
- Når det oppstår konflikt mellom krav som stilles i jobben og hensyn til familie og fritidsaktiviteter, vil det også kunne være en kilde til stress.
Ledere som over tid opplever arbeidsrelaterte stressfaktorer, kan utvikle individuelle reaksjoner som frustrasjon, irritasjon og sinne, redusert selvtillit og depresjon. Det kan slå ut i nedsatt konsentrasjon, redusert motivasjon og arbeidsglede, og lav innsats og ytelse.
Stress kan ifølge forskerne få organisatoriske konsekvenser som nedsatt produktivitet og dårligere resultat på bunnlinjen. Opplevelsen av arbeidsbelastning og rollestress kan redusere lojalitet og forpliktelse til organisasjonen, og gjøre det mer sannsynlig at lederen ser etter jobb et annet sted.
Astrid Richardsen og Stig Berge har utarbeidet ti forskningsbaserte råd som kan hjelpe ledere til å mestre stress på jobbe.
- 1. Finn ut hva som skaper stress: Kartlegge hva det er som er med på å skape stress i jobben. Kunnskap gjør det lettere å sette inn tiltak for stressmestring.
- 2. Mer kunnskap om stress: Øke den generelle kunnskap om hva stress er. Hvordan virker ulike betingelser for stress sammen. Hva kan gjøres med det?
- 3. Lev sunt. Sørg for tilstrekkelig hvile og søvn, trening og sunt kosthold. Den sunne sjelen i et sunt legeme (“Mens sana in corpore sano”). Det er ikke uten grunn mange ledere er flinke til å trene.
- 4. Lær deg å hvile og slappe av. Øv opp ferdigheten til å stresse ned eller slappe av. Her kan det hjelpe med muskelavspenning, meditasjon og verktøy som kan fortelle deg om kroppen slapper av.
- 5. Styr tiden mer effektivt. Få til bedre prioriteringer mellom arbeidsoppgavene. Identifiser tidstyvene og forsøk å få bukt med dem.
- 6. Øk medarbeidernes ferdigheter. Ved å øke medarbeidernes ferdigheter, kan du skape mindre stress på deg selv. Du vil da kunne føle deg tryggere på at jobben blir gjort når du delegerer arbeidsoppgaver.
- 7. Etabler relasjoner der du kan få støtte. Har du noen du kan spørre om hjelp og støtte når du trenger det? Har du noen du kan gå til med dine gleder og sorger? Sosial støtte i hverdagen er viktig også for ledere.
- 8. Planlegg karrieren. Også for ledere kan en jobb eller en arbeidsforpliktelse ha en “best før”-dato. Blir du værende for lenge i en jobb, kan det medføre unødvendig stress eller belastning.
- 9. Bytt jobb i tide. Gjør skiftet mest du fremdeles har god mestringskontroll av jobb og jobbrelatert stress.
- 10. Søk ekstern profesjonell hjelp om jobben blir en for stor belastning. Omfattende jobbstress kan få alvorlige konsekvenser både for den som rammes og omgivelsene.
Referanse:
Richardsen, Astrid M og Stig Berge Matthiesen (2013): I førersetet, men stresset? Om arbeidsbelastning og stress blant norske ledere. . I R. Rønning, W. Brochs- Haukedal, L. Glasø, & S. B. Matthiesen (red.). Livet som leder. Lederundersøkelsen 3.0 (s.125-150). Fagbokforlaget: Bergen.
Denne formidlingsartikkelen er publisert i nettavisen forskning.no 13. juli 2014 med tittelen "Stressede sjefer bør ha dyktige medarbeidere".
Tekst: Audun farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.