Nettroll og Facebookmonstret har entret menasjeriet. Den offentlige debatt blir den retoriske variant av Angry Birds, skriver Gudmund Hernes.
KOMMENTAR: Gudmund Hernes om samfunnsdebatten
Opplysningstiden bygget på en stor, optimistisk idé: Alle ville kultiveres av kunnskap! Utdanning ville åpne sinn; samfunnet selv ville vokse med viten. Ytringsfrihet ville fremme sannhet; rasjonell debatt ville bedre politikk.
Er vi nå der? For aldri har så mange fått så mye utdanning. Aldri har informasjon vært lettere å hente: Mobilen gir deg verden i lommen, og tilgang til alle medier.
Har vi nådd gullalderen? En svær meningsmåling fra Pew Research Center i USA viser tvert imot. Dialogene er dårligere og ordskiftet semre. Det er færre med tvisyn; sentrum krymper. Flere har standpunkter fastfrosset i outrerte ideologier. Ytterfløyene mobi-liserer mest, både under og mellom valg.
Hetses i sosiale medier
Følelsene er heftigere, polariseringen skarpere, debatter bitrere og antipatien arrigere. Meningsfeller søker og lukker seg sammen. Kompr-misser blir mer sett som kapitulasjon.
I sommer så vi en norsk variant. NRKs og TV2s korrespondenter Sidsel Wold og Fredrik Græsvik er begge truet, hetset og hundset på sosiale medier for sine rapporter fra Israel og Gaza. Sidsel Wold valgte å holde seg unna Twitter, Fredrik Græsvik tok pause fra Facebook.
Så hva har skjedd? Var utviklingsoptimismen feil? Gjør sannheten ikke fri? Var folk mer høviske og høysinnede før? Eller er folk slik de alltid har vært, men har nå fått nye utløp for styggedom som alltid ligger latent?
Latent styggedom
Sigrid Undset-tesen er at folk nå er som folk var før:
«Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»
Psykologer kan fortelle oss mye om ufor-anderlige reaksjonsmønstre. For eksempel er folks meninger ikke som en rotekasse av løsrevne standpunkter. De er hektet sammen i et mønster.
Det fungerer som et selvforsterkende filter: Persepsjon er seleksjon. Du søker det som bekrefter det du alt mener, glemmer det som ikke rimer og ignorerer det som skurrer.
Fantasi trumfer virkelighet
De mentale forsvarsverkene er sterke. Du tror ikke det du ser - du ser det du tror. Fantasien kan trumfe virkeligheten.
Vi er bortforklaringens mestre: Det vi ikke kan neglisjere, kan vi rasjonalisere. Det som ikke stemmer, kan overses; det som ikke passer, kan overhøres. Sosiologer legger dette til: Du søker sammen med likesinnede. For det du mener, fikserer den du er, din identitet - det som gjør deg gjenkjennelig for deg selv og andre.
Selvbekreftende sirkel
Blant meningsfeller slipper du å være avviker, eller holde dommedag over deg selv. Din vennekrets blir en selvbekreftende sirkel. Dermed er dine meninger dobbeltforankret - i et logisk flettverk inne i hodet og i et sosialt nettverk som validerer ditt syn hos andre. Skal du skifte mening, må du skifte venner.
Historikere vil ha et ord med. Marx ville sagt at vi må se på utviklingen av den materielle basis, de teknologiske kreftene som endrer verden. Da Marx selv skrev i avisene, hadde de sine le-sekretser, ja, sine menigheter. Men avisene var redigert. Mye av det verste folk ville si, ble filtrert eller sensurert vekk - det kunne bare ikke settes på trykk!
Det var heller ikke plass til alle som hadde noe på hjertet. Men det var noe rom for tilsvar - du slapp ikke helt unna motforestillinger. Det samme gjaldt da NRK var eneste kanal: Den måtte ha plass for mange syn, så du måtte høre ting du var uenig i.
Angry Birds i aksjon
Men nå dør avisene, og du kan alltid finne en kanal som sier det du liker. Nettet har ubegrenset plass for alle, og redaktørene rekker ikke å redigere kommentarene. På Twitter og Facebook når du ut i sanntid, øyeblikkelig. Du har mediet på deg og nettet med deg. Det er gratis.
Du kan smelle til og få øyeblikkelig belønning fra din egen heiagjeng, ved «likes» og «retweets».
Og «nettvett» er ingen god erstatning for redaktørplakaten: Du behøver ikke argumentere. Du kan karakterisere og sjikanere - anonymt. Opplysningsoptimistene trodde mennesket kunne utvikles og foredles ved kunnskap og kommunikasjon. Men om menneskenes psyke og hjerter er konstante, driver nå teknologien sosiologien over annet enn informerte debattanter som i fellesskap søker innsikt.
Nye vesener kommer til i menasjeriet -nettroll og facebookmonstre - og den offentlige debatt blir den retoriske variant av Angry Birds.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 22. august 2014 med tittelen "Det finnes troll som ikke kan temmes".
Tekst: Gudmund hernes, professor II ved Handelshøyskolen BI og professor ved FAFO.