Jo høyere du er i lederhierarkiet, jo vanligere er det å ty til sarkasme og negativ ironi. Spesielt hvis du er kvinne, viser ny forskning.
Kommunikasjon er utfordrende. Misforståelser er vanligere enn folk flest tror. Bruk av ironi og sarkasme gjør ikke saken enklere.
Ironi er å si det motsatte av hva du egentlig mener. Ironi kan være enten humoristisk eller sarkastisk. Sarkasme er ofte negativ ironi rettet mot en annen person og er ofte en indirekte måte å uttrykke sinne og aggresjon på. Sarkasme blir også brukt for å bevare ansikt i en vanskelig situasjon. Andre ganger brukes ironi og sarkasme i diskusjoner og maktkamper for å utmanøvrere en motstander.
Mester i ironi
Sir Winston Churchill, som ble regnet som en mester i sofistikert ironi, er kjent for denne dialogen med et MP-medlem. Lady Astor: - Hvis du var min ektemann, Winston, ville jeg forgiftet teen din. Sir Winston Churchill: - Hvis jeg var gift med deg, Nancy, ville jeg drukket den.
Det er ikke så vanskelig å forstå hva Churchill mente. Men veldig ofte er tolkningsmulighetene flere. Betyr «Fantastisk bra!» virkelig det, eller det motsatte? Og hva mente egentlig lederen min med «Bare bruk den tiden du trenger»?
Forskning viser at tendensen til å ta for gitt at andre forstår hva man mener øker desto mer makt man har. Folk med mye makt oppfatter oftere at andre tar ironi og forstår at noe er ment sarkastisk. Dette kan tyde på at folk med makt også bruker ironi og sarkasme mer enn andre.
Velger du sarkasme?
For å teste dette, gjorde jeg og masterstudent Lillan H. Ruud et eksperiment med 266 personer som enten var ikke-ledere, mellomledere og toppledere. Alle ble bedt om å sette seg inn i en stressende møtesituasjon som de er ansvarlige for. En viktig ekstern konsulent møter opp altfor sent til sin presentasjon.
Eksperimentdeltagerne ble bedt om å velge mellom tre ting å si når konsulenten endelig dukker opp. Den ene reaksjonen var nøytral og høflig. De to andre reaksjonene var henholdsvis ganske og sterkt sarkastiske.
Topplederne mest sarkastiske
Eksperimentet viste at toppledere var mest sarkastiske, etterfulgt av mellomlederne. Med andre ord var tendensen til å bruke sarkasme sterkere jo høyere opp i hierarkiet personen var i sin nåværende jobb.
Antall års ledererfaring hadde ingen betydning. Lederne så ikke ut til å bli verre over tid. Alder hadde heller ingen betydning. De eldste var hverken verre eller bedre enn de yngste.
Menn og kvinner bruker ironi på ulike måter
Det som derimot hadde klar betydning for bruk av ironi og sarkasme, var personens kjønn. Blant ikke-lederne brukte mennene mer negativ ironi enn kvinnene. Dette er i tråd med forskning som viser at menn og kvinner ofte bruker ironi på ulik måte.
Menn bruker oftere ironi rettet mot andre for å bygge egen sosial status. Kvinner bruker mer selvironi, det vil si ironi som er rettet mot en selv og som har som formål å tone seg selv ned sammenlignet med andre.
I eksperimentet vårt var det ingen forskjell mellom de mannlige og kvinnelige mellomlederne. Mer overraskende var det at de kvinnelige topplederne var mer sarkastiske enn de mannlige topplederne.
Sarkasme på vei mot toppen?
Hvorfor det er slik kan ikke dette eksperimentet si noe om. Er det slik at kvinner blir påvirket av makt på en annen måte enn menn? Ut fra vårt eksperiment vet vi heller ikke om de kvinnelige topplederne har vært mer sarkastiske enn sine mannlige kolleger hele tiden og lenge før de ble toppledere.
Vi vet heller ikke om kvinnenes bruk av ironi og sarkasme kan ha vært gunstig for å bli toppledere, på samme måte som ironi og sarkasme kan bidra til at menn bygger sosial status. Kanskje har kvinnene tjent på å være mer ironiske og sarkastiske enn sine mannlige konkurrenter på vei oppover i lederhierarkiet.
Dette skal vi forske mer på. Men ironi er uansett et tveegget sverd. Ironi er utydelig kommunikasjon. Og vi trenger tydelige ledere.
Referanse:
Lai, Linda (2014): Makt og påvirkningskraft. Hvordan få gjennomslag på jobben.Cappelen Damm Akademisk.
Dene formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel ledelse i Dagens Næringsliv 22. september 2014.