De som lever i land med store ulikheter, er gjennomsnittlig mer tilfreds med livssituasjonen enn dem som lever i land med mindre ulikhet, skriver Tor Grenness.

KOMMENTAR: Tor Grenness om ulikhet

Hvordan berører (den økende) ulikheten hver enkelt av oss? Hva slags innsikt og kunnskap har vanlige mennesker om fordelingen av lønn og formue? Gjør ulikhet oss mindre tilfreds med eget liv - eller har det kanskje ingen betydning?

Fordi debatten i kjølvannet av Pikettys bok, i det minste her hjemme, helt og holdent har vært dominert av økonomenes makroperspektiv, har psykologiske og sosiologiske problemstillinger knyttet til ulikhet, vært så godt som fraværende.

Forklaringen er nok at det både tas for gitt at folk flest har tilstrekkelig kunnskap, og at ulikhet ikke fører noe godt med seg, hverken for individ eller samfunn. Et slikt syn finner støtte i bestselgeren «The Spirit Level», betegnende nok med undertittelen: «Why more equal societies almost always do better».

Konsekvenser av ulikhet

Men kanskje er dette likevel ikke helt sikkert?

Sammen med et knippe internasjonale kolleger la undertegnede nylig frem resultatene fra forskning på ulikhetens konsekvenser, herunder sammenhengen mellom ulikhet og grad av tilfredshet med egen livssituasjon.

Resultatet kom som en overraskelse. For når scorene fra henholdsvis «grad av tilfredshet med eget liv» og «inntektsulikhet» ble sammenstilt, viste det seg å fremkomme en positiv korrelasjon, altså at de som lever i land med store ulikheter, er gjennomsnittlig mer tilfreds med livssituasjonen enn dem som lever i land med mindre ulikhet!

Mer tilfreds med større ulikhet

Forsøk på å forklare dette tilsynelatende paradokset krever at vi tar en omvei. Forskningen viser nemlig at begrepet «inntektsulikhet» (som vanligvis brukes) ikke er enkelt å forholde seg til.

De fleste sliter med å plassere seg selv rett på en nasjonal inntektsskala, og vi er i tillegg usikre på hvor ekstremverdiene på inntektsfordelingen befinner seg. Vi har også problemer med å gjenkjenne fordelingen i eget land.

En undersøkelse gjennomført av Norton og Ariely (2011), illustrerer dette.

Et representativt utvalg amerikanere fikk se tre ulike kakediagram som viste fordelingen av rikdom. Det ene viste at rikdommen var helt likt fordelt. Det andre viste at den øverste 20 prosenten la beslag på 36 prosent av rikdommen, mens det tredje viste at den øverste 20 prosenten satt på 84 prosent av samfunnets samlede rikdom.

På spørsmålet: Hvilken fordeling vil du foretrekke, svarte neste alle det midterste (som viste fordelingen i Sverige!). Den amerikanske fordelingen (84 prosent) var det nesten ingen som ønsket. Respondentene ble også bedt om å estimere fordelingen i USA. Flertallet trodde at den rikeste 20 prosenten satt på 59 prosent av rikdommen, mens rett svar altså er 84 prosent. Vi tror altså at ulikheten er mindre enn hva den faktisk er!

Fire forklaringer på ulikhetsparadokset

Med blant annet dette som bakteppe kom vi frem til følgende forklaringer:

  • Den enkeltes relative posisjon på inntektsfordelingsskalaen har betydning. For enhver misfornøyd som befinner seg under medianinntekten, befinner det seg en over som er minst tilsvarende fornøyd.
  • Vi sammenligner oss gjerne med andre på omtrent samme nivå, snarere enn med dem som er over oss.
  • Inntektsulikhet antas gjerne å gå hånd i hånd med økonomisk mobilitet. Muligheten for å klatre gjør at ulikhet assosieres med noe positivt. Her kan det gjerne tilføyes at mange nok er vel optimistiske. Når ulikheten når et visst nivå (slik mange mener er i ferd med å skje i for eksempel USA), hemmes mobiliteten i samfunnet.
  • Inntektsulikhet kan også være resultat av en økonomisk politikk som oppmuntrer til vekst. Dermed blir ulikhet et nødvendig «onde» på veien mot noe bedre.

At det finnes andre forklaringer på variasjoner i folks opplevde tilfredshet med egen livssituasjon enn grad av inntektsulikhet, kan selvsagt ikke utelukkes.

Når vi likevel mener at ulikhet kunne trenge en bredere anlagt diskusjon enn den vi har fått her hjemme, er det nettopp fordi ulikhet griper inn i vår egen livssituasjon, samtidig som det mangler forskningsmessig konsensus om på hvilken måte.

Referanser:

  • Norton, M.I. og Ariely, D., (2011): «Building a better America-One wealth quintile at a time».Perspectives on Pchycological Science, 6(1): 9-12
  • Katic, I og Ingram, P., (2014) «Income inequality and Subjective well-being: A contingent approach». Paper presentert på AoM Annual Meeting, Philadelphia, 1-5 August 2014.
  • Wilkinson, R, og Picket, K., (2009): «The spirit level». Allan Lane/Penguin Books.

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel under vignetten "Forskning viser..." i Dagens Næringsliv 6. september 2014 med tittelen "Ulikhetens paradokser".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på