Har du tenkt over hvordan vanene dine i morgenrushet er formet? I en ny bok forsøker Christine Myrvang ved BI å finne årsaken bak vandedyret i oss.
De aller fleste ting vi omgir oss med, varer vi konsumerer, tjenester vi tar i bruk, er kjøpt i markedet. Gjennom denne transaksjonen får næringslivet en stor innvirkning i våre liv. Slik har det vært siden vi gikk fra naturalhusholdet til et pengehushold.
Varer og tjenester utformes, produseres og tilbys oss av bedrifter og andre næringslivsaktører. Det innebærer at næringslivet også besitter en stor definisjonsmakt over hverdagen vår; våre mest selvsagte og mest intime vaner og ritualer er i vesentlig grad formet av næringslivsaktører.
Fra vi står opp om morgenen, og til vi går ut av døra en ordinær hverdag, så kan næringslivshistorien kaste lys over det inntrufne, det som gjentas og gjentas. Næringslivet har altså virket inn på våre hverdagsvaner. En vane er noe som vi gjennom vår oppførsel gjentar regelmessig, uten at vi tenker over det.
Det er automatikk over en vane, vi velger den ikke aktivt til daglig, men merker godt dersom hindringer ligger i veien for at den kan gjentas, for eksempel om man på morgenkvisten mangler kaffe eller tannkrem.
For vareprodusenter og -formidlere utgjør de menneskelige vanene en potensiell gullgruve. Dersom en bestemt vare inngår som en bestanddel i en vane, gir dette gode muligheter for salg. Og da salgs- og reklamepsykologien etablerte seg som kunnskapsfelt i begynnelsen av det 20. århundret, skulle nettopp innsikter i de menneskelige vanene selges til næringslivet. Ifølge den anvendte psykologiens budskap måtte en vareprodusent enten forholde seg til etablerte vaner, styre disse i spesifikke retninger eller skape nye. Psykologien kunne tilby en hjelpende hånd i dette arbeidet.
Men også forut for reklamepsykologiens gjennombrudd hadde markedsaktører aktivt formet menneskenes vaner, særlig gjennom introduksjonen av nye varer.
Du kan lese mer ved å kjøpe boken "Næringsliv og Historie" på Pax Forlag sine nettsider.