Er mindfulness et nyttig konsept for å skape bedre organisasjoner eller en ny organisasjonsmote?
LEDERENS VERKTØYKASSE: Mindfulness på jobb
Mindfulness handler om å være oppmerksomt til stede her og nå. Det kan ha mange fordeler for oss som enkeltpersoner. Men kan organisert trening i mindfulness bidra til å skape bedre organisasjoner?
Historiene om fortreffeligheten av mindfulness overdøver et mer nyansert og kritisk syn på hvilke effekter slik trening har for individer og organisasjoner. Særlig mindfulness' innflytelse på grupper og organisasjoner preges av positiv ønsketenkning, uten særlig forskningsmessig belegg for de antydede effekter.
Effekter på individer
Forskningen har så langt fokusert på effekter av mindfulness-trening på enkeltindivider. Det er godt dokumentert at dette bl.a. reduserer stress, bedrer hukommelsen, øker vår evne til å fokusere og være tilstede i nuet, øker selvinnsikt og øker tankemessig (kognitiv) fleksibilitet.
Kort fortalt: Mindfulness utløser mange betydelige effekter som kan påvirke vår livskvalitet og hvordan vi samhandler med andre. Men det er uklart om disse effektene kan overføres til grupper og organisasjoner.
Underskudd av oppmerksomhet
Den amerikanske psykiateren Dr. Edward Hallowell skriver i en artikkel i Harvard Business Review fra 2005 at det moderne kontorlivet kontinuerlig distraherer folk fra det arbeidet de er satt til å gjøre. Dette fører til at ansatte leverer dårligere resultater enn det de har forutsetninger for. Dette gjelder både ledere og ansatte.
Han kaller dette “underskudd av oppmerksomhet”. Når vi oversvømmes av mye input, går hjernen over i overlevelsesmodus. Dette leder til impulsive vurderinger, redusert fleksibilitet, begrenset kreativitet, økende frustrasjon og fiendtlighet. Dette kan ha negative effekter på organisasjoners resultater.
For enkeltmedarbeidere vil mindfulness være en hjelp til å bli mer oppmerksom og fokusert på jobben.
Men det gjenstår mange spørsmål om effekten for en arbeidsplass:
- Må alle praktisere mindfulness, eller holder det at noen gjør det for at det skal få effekt på grupper og organisasjoner?
- Er det noen ansatte-grupper som har bedre utbytte av slik trening enn andre, for eksempel ledere?
- Varierer nytteeffekten av mindfulness på tvers av bransjer og type virksomheter?
- Dersom denne type trening fører til at vi tar det mer med ro, blir mer oppmerksomme og analytiske i arbeidshverdagen, er det i direkte konflikt med å forholde seg til markeder som er preget av tøff konkurranse og raske endringer?
Våkne ansatte yter mer
Friske og våkne ansatte yter bedre. Tilstedeværelse skaper mindre feil og høyere kvalitet. Men samtidig er det viktig å kunne ta raske avgjørelser basert på magefølelse og intuisjon. Vil aksjonærenes jakt på profitt, vekst og effektivitet fremmes av mindfulness-trening? Denne balansen mellom effektivitet og mental helse trenger vi bedre forståelse av.
Dersom en bedrift skal bruke tid og penger på et tiltak for å bedre arbeidsmiljø, helse, produktivitet eller lignende - er mindfulness-trening det beste alternativet? Er det bedre enn for eksempel psykologbistand, helsestudio e.l.?
Vi må vurdere kostnadene opp mot effekten av de ulike alternativene. I en slik vurdering vil trening i mindfulness trolig komme godt ut, siden det er et lavkosttiltak som krever lite tid av den enkelte (kanskje bare 10 min. daglig), små kostnader til en eventuell instruktør for å komme i gang samt reservasjon av et møterom.
Gi mindfulness en sjanse
Vi vet at trening i mindfulness bidrar til mindre negativt stress, større grad av oppmerksomhet, mer fokusert tenkning og fokuserte handlinger for enkeltmedarbeidere. Det reduserer også sjansen for at vi kontinuerlig går rundt i overlevelsesmodus. Det har positive effekter på kvaliteten av det arbeidet vi utfører samt hvor kreative vi er.
Dette i seg selv er nok til å gi mindfulness-trening en sjanse. Men hvorvidt det alltid fremmer eiernes langsiktige lønnsomhet gjenstår å finne ut.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Kapital nr. 18 - 2014.