Hvor er alle heltene? synger Jan Eggum. Han kunne likeså godt sunget om næringslivslederne på Vestlandet, skriver Torger Reve.
KOMMENTAR: Torger Reve om kunnskapsbasert næringsliv
Det er få næringsprofiler igjen. Med næringslivsprofiler tenker jeg først og fremst på fremtredende bedriftsledere som også er eiere og gründere. De som har formet næringslivet på Vestlandet før de store selskapene og utenlandske eiere gjorde sitt inntog.
Riktignok hender det at det er ansatte direktører som utvikler seg til næringslivsprofiler, men det er helst ledere av de store selskapene og kanskje bankene.
Direktører er utdannet til å være grå og effektive administratorer. Dessuten varer direktører så kort nå til dags, selv om de gjerne går videre til neste selskap etter at fallskjermen er brukt opp. Ekstremeksemplet er fotballtrenere, men det skal vi ikke rippe opp i nå med Brann nærmest på bunnen i tabellen.
Utviklet næringslivet
Næringslivet langs kysten er utviklet av de store næringslivsprofilene, og dette er særlig tydelig dersom vi går litt tilbake i tid. Rogaland som næringslivsfylke ble formet av tidlige næringslivsprofiler som Christian Bjelland, Jonas Øglænd, O.G. Kverneland, Sigvald Bergesen, Peder Smedvig og Knudsen OAS.
Tilsvarende har dagens rogalandske næringsliv blitt utviklet i nye retninger av næringslivsprofiler som Jon Gjedebo, Ståle Kyllingstad, Ingebrigt Aarbakke, Trygve Stangeland, Jakob Hatteland, Johannes Solstad og Tore Lærdal.
Og da har jeg ikke engang nevnt Arve Johnsen, Arne Rettedal og Terje Vareberg, og sjefene for de utenlandske oljeselskapene.
Offshoremiljøet
I Hordaland kan en lett lage en tilsvarende liste av store næringslivsprofiler med de klassiske bergensrederne (Reksten, Odfjell, Jebsen, Westfal-Larsen og Grieg) i spissen, tett fulgt av industrigründere som Christian Rieber, Bjarne Rieber, Frank Mohn, Olav Kavli og Herman Friele og flere andre.
I dag er det næringslivsprofiler fra Austevoll, Sotra, Stord og Bømlo som kanskje er de mest fremtredende på næringslivsfronten i Hordaland. Det er nok å nevne brødrene Eidesvik og Møgster, men listen er mye lengre. På samme måte som Stavanger og Haugesund har Bergen og Sunnhordland blitt en region som preges av offshore service. Her er det et vell av nye bedrifter, herunder noen tunge utenlandske aktører. Det som har skjedd på Ågotnes er et godt eksempel på et livskraftig offshore servicemiljø.
Blomstret og forsvant
Det vi ikke snakker like lett om er alle næringslivsbedriftene i Hordaland og Rogaland som vokste, blomstret og forsvant. Verdens største tankimperium Reksten raknet og forsvant, etter krise på krise. VIP Scandinavia som slo seg opp på å være verdens største innen videorettigheter, var en høyprofilert medieboble som sprakk. Det som skulle bli Nordens største finans- og eiendomsmiljø i Fyllingsdalen, er det lite igjen av.
Finansmiljøet rundt Rogalandsbanken vil vi vel helst også glemme. Ikke gikk det særlig bedre da Stavanger skulle slå seg opp innen finansielle produkter til forbrukere gjennom Acta. Norges største entreprenørbedrift Selmer Sande vokste, fusjonerte og forsvant. Norges raskeste voksende mobilselskap Chess endte til slutt med tap for den fargerike gründeren Idar Vollvik. Johs Lunde med virksomhet innen transport og eiendom i Stavanger endte i skifteretten.
Det er ikke alt næringsliv som etableres som har livets rett, og som har kraft og soliditet nok til å klare krisene. Det kan være ulike årsaker til det, men en fellesnevner synes å være for rask ekspansjon i for mange retninger og for høy gearing. I siste omgang er det ledelsen og styret som har ansvaret, også for fiaskoene.
Gamle forretningsprinsipper
Ikke alle bedrifter på Vestlandet kan vise til en like lang og ærerik historie som GC Rieber. Kanskje er det flere som bør ta en titt på GC Rieber konsernets forretningsprinsipper som ble formulert helt tilbake i 1879.
«Det skal ikke gjøres forretninger som etter rimelig skjønn ikke er til fordel både for kjøper og selger». «Det skal ikke gjøre spekulasjonsforretninger ut over dem som følger av forretningens gang». «En skal aldri legge alle eggene i en kurv». «Ære være den som får to strå til å vokse der det før var ett». «ABCDEF – At besitte contanter det ere finessen».
Slik bygdes de klassiske privateide bedriftene. I dag er slike bedrifter til salgs dersom prisen fra det svenske oppkjøpsfondet er riktig.
Sterkt lokalt eierskap
Jeg har tidligere advart mot at noe av næringslivsdynamikken på Vestlandet, og kanskje særlig i Bergen, er i ferd med å gå tapt. Det er særlig betydningen av sterkt lokalt eierskap jeg har pekt på. I dag er det altfor mange næringslivsformuer som er plassert i eiendom og verdipapirporteføljer. Vi har sett det samme i resten av landet. Tidsskriftet Kapital har en oversikt over skipsredere som har forlatt shipping og plassert formuene i eiendom. Men det er ikke bare redere som er blitt kapitalforvaltere.
Norge er i ferd med å bli en nasjon av forvaltere, slik også Staten går foran og viser vei gjennom Pensjonsfond Utland. Det er imidlertid ikke de finansielle formuene vi skal leve av i fremtiden.
Nye forretningsideer
Det er et blomstrende kunnskapsbasert næringsliv med høy innovasjon og nye forretningsideer vi trenger. Et næringsliv som er trygt lokalisert med sine hovedkontorfunksjoner på Vestlandet, men som har verden som marked.
Da må vi ha noen næringslivsprofiler som satser og som skaper og som viser igjen i lokalsamfunnet. Jeg har selv hatt gleden av å arbeide sammen med to sterke næringslivsprofiler, som begge nå har gått bort, Idar Ulstein og Jens Petter Ekornes. De var kraftsenteret i sin bedrift, i sin næring og i sitt lokalsamfunn. Jeg finner få næringslivshelter av dette formatet i dag.
Miljøer og profiler
For å skape et slikt næringsliv trenger vi livskraftige næringsmiljøer med kompetanse og kapital, men vi trenger også næringslivsprofiler som klarer å møte markedskravene, mobilisere teknologien og tiltrekke seg kompetansen og folkene som må til for å realisere forretningsideene. Da vil vi også se at noen satset for høyt og tapte. Da er det bare å reise seg og ta fatt på nytt, slik fiskerne langs kysten taklet et år med uvær og feilslått fiske.
Jeg etterlyser flere seriegründere, flere jærbuer, austevollinger og sunnmøringer, uansett hvor de måtte ha postadresse. Helge Møgster er et godt eksempel på hva jeg mener. De behøver ikke engang snakke stril, avslepet stavangersk eller bergensk holder.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen Sysla 14. oktober 2014.