Kvinner har mindre lyst på makt enn menn. Det er en viktig årsak til at vi ikke har flere kvinnelige toppledere, skriver Linda Lai.

KOMMENTAR: Linda Lai om makt og ledelse

Mange har forsøkt å forklare hvorfor det blir færre kvinner jo høyere opp i lederhierarkiet vi kommer. Noen hevder at kvinner blir holdt nede og ute av glasstak, gutteklubber, diskriminering og stereotypisering.

Andre peker på at kvinner tar hovedansvaret for barn og derfor ikke er på riktig banehalvdel i de årene du legger grunnlaget for en lederkarriere.

Andre igjen trekker frem at kvinner og menn er forskjellige. Ønsket om makt er kanskje ikke så stort hos kvinner som hos menn?

Ledelse er uløselig knyttet til makt. Allerede på 70-og 80-tallet viste undersøkelser at menn i større grad hadde et iboende ønske om makt enn kvinner. Men mye må vel ha skjedd på 30-40 år?

Menn ønsker makt

Ferske studier, både fra Norge og andre land, viser at det fremdeles er store forskjeller mellom kvinner og menn i selve motivasjonen for sosial makt, - muligheten til å påvirke andre. Menn flest har et sterkere ønske om makt enn kvinner, ikke minst i jobbsammenheng.

Selv kvinner som har valgt å studere ledelse og økonomi ved en handelshøyskole, har i snitt vesentlig svakere ønske om makt enn sine mannlige medstudenter.

Forskjellene i ønsket om makt er med på å forklare hvorfor det er færre kvinner enn menn i lederstillinger. De som har et sterkt ønske om makt, søker mer aktivt etter muligheter for makt, for eksempel lederstillinger. De jobber også hardere for å nå opp i konkurransen om slike stillinger. Selve konkurranseinstinktet er også viktig.

Konkurranseinstinkt teller

En rekke studier viser at menn ofte er mer kompetitive enn kvinner. Kombinasjonen av maktbegjær og konkurranseinstinkt kan være avgjørende for å utvikle og velge å forfølge en drøm om å bli leder.

Maktbegjær gir også noen andre positive effekter for den som sikter seg inn mot toppen. En person med sterkt maktbegjær legger større vekt på sine suksesser enn sine nederlag sammenlignet med en person med svakt maktbegjær. Sterkt maktbegjær forsterker også læringen fra positive erfaringer og svekker tendensen til å gjenta adferd som har gitt uønskede resultater.

Med andre ord bidrar et sterkt ønske om makt til at man tar med seg sine seire og lettere går videre etter nederlag. Dette gjelder både kvinner og menn.

Testosteron gir menn en fordel

Menn med sterkt maktbegjær får også høyere testosteron når de lykkes med en utfordrende og gjerne konkurransepreget oppgave. Og de får lavere testosteronnivå når de mislykkes. Høyere testosteron er med på å forsterke forutsetningene for å lykkes i neste runde, siden testosteron gir større pågangsmot og mer dominant adferd. Hos kvinner finner vi ikke de samme mønstrene i endring av testosteron. Nivået av testosteron er uansett vesentlig lavere hos kvinner enn hos menn.

Testosteron gir altså menn en fordel når lederstillinger skal fylles. Det gjelder særlig den delen av utvelgelsen som de står for selv, det vil si selvseleksjon. Testosteron-fordelen er ekstra stor for menn med et sterkt ønske om makt. For heller ikke alle menn har et sterkt ønske om makt.

Ulike følelser til makt

Menn og kvinner reagerer også forskjellig på det å ha makt til å påvirke eller bestemme over andre. Min egen forskning tyder på at kvinner har mer blandede og negative følelser når de får makt enn menn. Menn har mer positive følelser til å ha makt. De opplever også makten de har oppnådd som mer legitim og fortjent.

Kvinner setter i større grad spørsmålstegn ved sin egen rolle som «mektig». De føler seg ofte mindre bekvemme med å ha makt over andre.

Forskjellene i de følelsesmessige reaksjonene på å ha makt, kan ha sammenheng med grunnleggende biologiske og psykologiske forskjeller mellom kvinner og menn.

Vi er ikke like. La oss slutte å late som. Da vil det kanskje bli lettere å finne ut hva som skal til for at flere kvinner vil ønske å bli ledere.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 3. november 2014.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på