Den ene rumpa heier vi på – den andre får vi ikke kritisert nok, undrer Ratna Elisabet Kamsvåg.

KOMMENTAR: Ratna Elisabet Kamsvåg om retorikk

Nakenhet er visst naturlig, men er du ikke eventyrer, komiker eller feminist, har du mindre handlingsrom. Sentrale begreper i retorikken forklarer hvorfor ulike personer kan utføre samme handling, men likevel motta forskjellig respons.

Den ene blir møtt med kritikk og avsky; den andre med applaus og respekt. Urettferdig? For å forstå dette, må du forstå begrepene ethos og kontekst.

Naturlig og modig å vise kropp?

I Drømmeturen på NRK bader eventyreren Cecilie Skog naken i et brevann, og bare for noen dager siden sto komiker Else Kåss Furuseth naken på et "magasin-cover". Det er ikke måte på så naturlig og modig det er av disse damene å vise kropp.

Jeg er i grunnen enig; i alle fall falt det meg aldri inn å tenke at Skog bare var ute etter å selge programmet med rumpa si.

Eller at Kåss Furuseth først og fremst ville vise hvor deilig hun er idet hun poserer naken for å etterligne Kim Kardashians siste påfunn.

Nakenhet verken kløktig eller smakløst

Da var det verre den morgenen bloggeren Caroline Berg Eriksen (tidligere "Fotballfrue") ble blåst opp i rikspressen bare iført undertøy, fire dager etter fødsel.

Naturlig var ikke i nærheten av noe jeg tenkte da, enda hun tross alt hadde vært igjennom det mest naturlige av alt – men det er jo ikke poenget.

Poenget er at nakenhet i seg selv ikke kan defineres som enten kløktig eller smakløst.

Dette handler om "tiden, kulturen og graden av originalitet", skriver Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet. Det hun snakker om, kalles like gjerne tidsånd. Det er imidlertid ikke så enkelt at vår forskjellsbehandling kan forklares bare ut ifra dét.

Faktorene vi dømmer etter

Kropp i offentligheten er i hovedsak relativt ut ifra to ting: Det ene handler om personen som utfører handlingen, personens ethos, altså dreier det seg om karakter og troverdighet. Det vi allerede vet om en person, påvirker oss.

Det andre er kontekst. Tidsånden Hobbelstad nevner er avgjørende, men vår oppfatning av en person og en sak er også avhengig av andre typer kontekst.

For eksempel er det forskjell på hvordan vi oppfatter et bilde på et platecover i indierock-sjangeren og samme bilde plassert på forsiden av et manneblad, selv om dette ellers blir publisert på samme tidspunkt, samme sted.

Behov for bekreftelse?

Var Cecilie Skog ute etter en eksotisk opplevelse i vill og rå natur, uten å kunne ofre turtøy til badeseansen? Eller så hun det som en mulighet til å vise frem sin egen kropp?

Deltar Else Kåss Furuseth i en viktig samfunnsdebatt, eller har hun bare behov for oppmerksomheten nakenhet gir?

Ville Caroline Berg Eriksen forsvare seg mot nettroll som på forhånd spådde strekkmerker etter fødselen, eller hadde hun behov for bekreftelse på eget utseende? Eller begge deler?

Til syvende og sist er det egentlig intensjonen som avgjør hvordan vi bedømmer det vi ser, og det er den ethos og kontekst hjelper oss å forstå.

 Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 25. november 2014 under vignetten "Bare retorikk". Bildet viser Cecilie Skog og Aleksander Gamme som deler sine turdrømmer i NRKs serie "Drømmeturen". Foto: Odd Arne Olderbakk/NRK.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Ratna Elisabet Kamsvåg er retoriker og høyskolelektor II ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på