Kritikken mot lynrask aksjehandel gjennomført av roboter er stort sett forfeilet.Det er mange positive sider ved slik handel, hevder Kjell Jørgensen.

KOMMENTAR: Kjell Jørgensen om aksjehandel

Algoritmehandel, eller robothandel som det omtales i media, er finansindustriens svar på den industrielle revolusjon, og som de fleste andre revolusjoner har heller ikke denne blitt forbigått i stillhet.

Kort fortalt er en algoritme et program eller en oppskrift på hvordan man ønsker å få utført en handel, og som utelukkende gjennomføres av datamaskiner. Spesielt mye støy har det vært rundt et segment av algoritmehandel som kalles High Frequency Trading (HFT).

Handler med lysets hastighet

Handelsstrategiene til HFT-aktørene baserer seg på å utnytte den hastigheten som er tilgjengelig i handelssystemet, og her er lysets hastighet den tekniske grensen.

Som illustrasjon kan det nevnes at den sveitsiske børsen for en tid tilbake annonserte at den kunne tilby en gjennomsnittlig responstid på 34 mikrosekunder. Det er 34 milliondeler av et sekund. Så er spørsmålet; er dette en positiv utvikling?

Sterke anklager

En rekke kjente investorer, meglere, meglersjefer, toppledere med flere har stått frem i mediene og fremmet anklager som at HFT brukes til markedsmanipulasjon og innsidehandel. Dette er svært alvorlige anklager som dessverre ofte får stå uimotsagt og som kan bidra til en uberettiget svekkelse av tilliten til aksjemarkedet.

Kritikken mot HFT er ikke bare et norsk fenomen. Den er internasjonal og toppet seg i våres ved utgivelsen av Michael Lewis' bok «Flash Boys». Her hevdes det at markedet er rigget i favør HFT-aktørene, ute av kontroll og ute av syne for vanlige investorer og tilsynsmyndigheter. Michael Lewis skriver bra, det skal han ha, men her skriver han veldig ubalansert.

Bedre enn sitt rykte

Det er mange positive sider ved algoritmehandel og HFT. La meg kort nevne noen av de viktigste. I november 2007 trådte det nye europeiske regelverket for verdipapirhandel (MiFID) i kraft.

Dette markerte slutten på monopolet til de tradisjonelle nasjonale børsene ettersom det nå ble åpnet opp for konkurranse fra alternative markedsplasser slik som CHI-X, BATS og Turquoise. Oslo Børs har i dag omtrent 50 prosent av markedet for selskapene som er notert der, resten er delt mellom 20-25 ulike markedsplasser.

Markedet for aksjer notert på Oslo Børs har med andre ord blitt betydelig fragmentert siden MiFID. En tradisjonell megler vil bruke mye tid og krefter på å finne de beste prisene og den nødvendige likviditeten i et slikt fragmentert marked.

Gir effektiv aksjehandel

Søkekostnadene for kunden blir svært høye, og resultatet ofte ikke optimalt. En algoritme kan enkelt søke på de ulike markedsplassene og sende ordren til den markedsplassen hvor det er mest lønnsomt til en brøkdel av prisen.

På denne måten bidrar algoritmer til en betydelig effektivisering av handelen og kanskje enda viktigere; de integrerer et fragmentert marked. Dette er svært viktige markedsfunksjoner som ytterligere forsterkes ved at HFT-strategier ofte inkluderer arbitrasjestrategier som raskt utnytter feilprising på de ulike markedsplassene.

Dermed sikres en riktig pris på for eksempel Statoil på samtlige markedsplasser hvor Statoil handles. Altså; uten algoritmehandelen så hadde ikke konkurransen mellom markedsplassene fungert og det hadde ikke vært mulig å opprettholde den markedsstrukturen de regulerende myndighetene legger opp til.

Kan gjennomføre store ordre

En annen positiv side med algoritmestrategier er den effektive måten slike strategier kan gjennomføre store ordrer på. Tenk at du skal selge hundre tusen Statoil aksjer så raskt som mulig.

En tradisjonell megler vil slite med å få dette til uten samtidig å presse prisen nedover. En algoritme kan med lagt større presisjon og langt lavere kostnad porsjonere ut og time slike store ordre.

Det har vært en del oppmerksomhet på den høye andelen av ordrekanselleringer ved bruk av algoritmer. Dette er en helt rasjonell adferd og fornuftig bruk av tilgjengelig teknologi. Alle som har deltatt på en auksjon ønsker i utgangspunktet å ha så kort frist som mulig på sitt bud.

Så lenge man ikke belaster handelssystemet så mye at man ødelegger for andre så er ikke dette noe problem for markedsplassen som helhet.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om finans i Dagens Næringsliv 5. november 2014 med tittelen "Robothandel - en nødvendighet".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Kjell Jørgensen, førsteamanuensis ved Institutt for Finans ved Handelshøyskolen BI og Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på