Finansbransjen er passe stor og passe beskattet, hevder førsteamanuensis Kjell Jørgensen ved BI.
KOMMENTAR: Kjell Jørgensen om finans
Barack Obamas økonomiske sjefrådgiver, Lawrence Summers, har en lang serie med kontroversielle uttalelser bak seg.
En av dem er følgende: «Financial markets do not just oil the wheels of economic growth. They are the wheels. » Dette er en temmelig alvorlig kortslutning fra en så prominent og ikke minst innflytelsesrik økonom.
Finansnæringen kan aldri bli motoren eller drivverket i en økonomi. Den rollen innehar realøkonomien.
Finans smører motoren
Næringens oppgave er å smøre motoren, og, som kjent, uten god og tilstrekkelig smøring går enhver motor i stå.
På den annen side: hvis dette er den genuine holdningen til USAs mest innflytelsesrike økonom, blir det enklere å forstå USAs klønete opptreden i finanskrisen. Det ble brukt enorme summer av skattebetalernes penger til å redde en rekke finansinstitusjoner fra konkurs, hvorpå disse snur seg rundt og betaler ut betydelige bonuser innen året er omme.
Det er så man får lyst til å hviske dem i øret og si «Look to Norway», om hvordan vi på forbilledlig vis taklet bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet.
Det å nasjonalisere bankene midlertidig for så å privatisere dem når de er levedyktige igjen, er synonymt med kommunisme i USA. Ideologi sto med andre ord i veien for sunn fornuft.
For stor finansindustri?
Det er ikke bare på den ideologiske høyresiden at ideologi kan stå i veien for sunn fornuft når det gjelder finansindustriens rolle og betydning i økonomien. Det hevdes fra den ideologiske venstresiden at finansindustrien er blitt for stor og dominerende («finansialization »).
Den er i tillegg ødeleggende for realøkonomien, fordi den tiltrekker seg smarte mennesker som ellers kunne bidratt produktivt «der hvor det faktisk skapes verdier». Dessuten er den underbeskattet.
La meg kort kommentere disse synspunktene. Hvis man mener at finansindustrien utgjør en for stor andel av verdiskapingen (BNP - bruttonasjonalprodukt), må man naturlig nok ha en formening om hva som er en riktig størrelse. Jeg har aldri sett dette tallfestet, men skulle gjerne likt å se det.
Argumentet som ofte benyttes er at verdensøkonomien på 1950-, 60- og 70-tallet opplevde en eventyrlig vekst med en finansnæring som kun var en tredjedel så stor som nå, målt i prosent av BNP. Dette blir som å sammenligne epler med bananer.
Finansmarkedene er i dag betydelig mer komplekse og sammensatte enn da. Stikkord for denne utviklingen er globalisering, mer komplekse reguleringer samt teknologisk utvikling.
I samme tidsrom har også helsetjenesters andel av BNP og juridiske tjenesters andel av BNP økt kraftig. Er det også sløsing av ressurser?
Er så finansindustrien underbeskattet?
Finansindustrien er i likhet med de fleste næringer omfattet av ordinær selskapsskatt på overskudd. I 2012 tilsvarte selskapsskatten som andel av bruttoproduktet (verdiskapingen) i finansindustrien 16,8 prosent, mens i mer tradisjonell industri og varehandel var den henholdsvis 4,2 prosent og 5,6 prosent.
Skattetrykket på overskuddet i finansindustrien er med andre ord mellom tre og fire ganger så høyt som i mer tradisjonell industri og varehandel.
Det hevdes videre at det burde innføres merverdiavgift på finansielle tjenester på lik linje med andre tjenester. Det er imidlertid ikke helt enkelt ettersom inntekten fra finansielle tjenester i stor grad kommer fra margininntekter, som rentemarginer med mer, hvor det er vanskelig å beregne et eksakt skattegrunnlag.
Dessuten er merverdiavgiften ment å være nøytral og den beskatter dermed kun det endelige konsumet og ikke mellomprodukter. De aller fleste finansielle tjenester er å betrakte som mellomprodukter.
Robin Hood-skatt
Muligens for å komme rundt disse poengene rundt skattlegging av finansindustrien har man foreslått en skatt på finansielle transaksjoner à la en Tobin- eller Robin Hoodskatt.
Jeg har tidligere argumentert mot en skatt på finansielle transaksjoner. Det er derfor beroligende å lese Scheelutvalgets syn på dette i deres nylig fremlagte rapport: «Utvalget mener transaksjonskostnader er dårlig begrunnet og har uheldige egenskaper. Det bør derfor ikke innføres transaksjonskatter i finanssektoren.» Jeg kunne ikke vært mer enig.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om finans i Dagens Næringsliv 10. desember 2014 med tittelen "Passe stor, passe beskattet".