Ledelse utøves gjennom effektiv kommunikasjon. Du kan få økt gjennomslag om du behersker kunsten å si det på 140 tegn.
LEDERENS VERKTØYKASSE: Kommunikasjon for ledere
Samme budskap kan presenteres på svært mange forskjellige måter med ulike effekter. Du kan være så fornøyd du bare vil med hvordan du kommuniserer budskapet ditt. Det hjelper fint lite om ikke mottakeren hører på deg eller lar seg engasjere.
Det er hun eller han du kommuniserer med, som avgjør om du lykkes med å endre holdninger og handlinger. Ledere som ikke tar hensyn til det, vil kunne oppleve at ord ikke alltid omsettes i handling.
«Uten kommunikasjon kan ikke ledelse finne sted. Ledelse er en egen form for kommunikasjon», understreker ledelsesforsker Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI. Heldigvis er det en ferdighet som kan læres.
Vinne oppmerksomhet
All kommunikasjon starter med de første 140 tegn. Det gjelder også når du skal utøve lederskap. Ledelse på 140 tegn handler om å vinne oppmerksomheten til travle folk, enten det er kolleger, medarbeidere, sjefer, styreledere og styremedlemmer, forretningsforbindelser, samarbeidspartnere, media, politikere og andre viktige interessegrupper.
Mens vi bombarderes av budskap fra et økende antall kanaler, har vår evne til oppmerksomhet ikke klart å henge med i utviklingen. Oppmerksomhet er en knapphetsfaktor i et samfunn med informasjonsoverflod, konstaterte nobelprisvinner Herbert A. Simon på slutten av 1960-tallet.
Hvordan skal vi vinne kampen om travle folks oppmerksomhet? Jeg har sammen med professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI gjennomført eksperimenter på Twitter for å undersøke hvilke overskrifter som får folk til å klikke på Internett.
Hva får deg til å klikke?
Vi sammenlignet gode beskrivende overskrifter med overskrifter formulert som spørsmål. Spørsmålsoverskriftene (for eksempel: Er sjefen din blitt beruset av makt?) var mer enn 2,5 ganger så effektive som de beskrivende overskriftene (f. eks. Ruset på makt), målt i antall klikk.
Spørsmål som inneholdt en referanse til mottakeren (du, deg eller din) ser ut til å være særlig effektive. Vi gjennomførte tilsvarende eksperimenter med annonser på Finn.no. Langt flere klikket for eksempel på «Er dette din nye iPhone?» enn på annonsen «Svart iPhone til salgs».
Flest mulig klikk er ikke noe mål i seg selv. «Klikk» er likevel et mål på at du har lykkes med å vinne kampen om folks oppmerksomhet. Det er en nødvendig forutsetning for å få folk til å lese langt.
Det finnes flere effektive strategier på overskrifter som evner å fange oppmerksomheten til ditt publikum. Nøkkelen ligger i å kommunisere budskapet slik at det er forståelig, relevant og personlig interessant for den du snakker med. Og du har ikke mye tid på deg. Faktisk ikke mer enn rundt 140 tegn enten du snakker eller skriver.
Ledelse på 140 tegn er lettere sagt enn gjort. “Jeg skrev dette brevet lenger bare fordi jeg ikke hadde (fri)tid til å skrive det kortere”, skrev vitenskapsmannen Blaise Pascal i sine Lettres Provinciales fra 1656.
Den som klarer å si det på 140 tegn, belønnes ikke bare med oppmerksomhet. Det gir deg mulighet til å få dine medarbeidere til å lese langt eller høre på det du har å si. Det øker sannsynligheten til å få folk til å gjøre som du vil.
Åtte praktiske råd
Her er åtte råd til deg som vil praktisere ledelse på 140 tegn:
1. Tenk på hvem du skal snakke til. Se henne inn i hvitøyet. Hva er hun opptatt av?
2. Fremhev de sider ved budskapet som handler om det folk er opptatt av.
3. Hva er det viktig for deg å få frem? Hvordan sier du det på 140 tegn?
4. Starten, – eller åpningen, er din beste (og kanskje eneste) mulighet til å vinne leserens/tilhørerens interesse og oppmerksomhet til å lese mer, høre mer og endog snakke med deg.
5. Bruk gjerne DU når du snakker til folk. By på deg selv.
6. Det er lov å leke seg med ord. Det er ikke det samme hvordan du sier det.
7. Det enkle er ofte det beste. Klarer du å snakke enkelt og klart om komplekse sammenhenger?
8. Lær av å gjøre. Hva fungerte bra? Hva kan du gjøre annerledes (bedre) neste gang?
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Kapital nr. 22-2014.