Hvor lenge kan Konkurransetilsynet holde Ica på pinebenken?, undrer Odd Gisholt ved BI.

DEBATT: Odd Gisholt om handel

Først ville Ica samarbeide med Norgesgruppen. Det satte Konkurransetilsynet en stopper for, etter at det hadde brukt meget lang tid på saken. Nå har Coop kjøpt Ica Norge og svaret på om tilsynet vil tillate oppkjøpet kommer først i april neste år.

Det er en unødig lang ventetid.

Da avtalen mellom Ica og NorgesGruppen ble kjent, var dette en ny form for samarbeid som man kan forstå at tilsynet trengte tid til å vurdere. Jeg har tidligere uttalt at to måneder burde være rimelig tid. Alt utover det kan kalles sendrektighet.

Denne saken er jo fremdeles ikke endelig behandlet, men stilt i bero som det heter. Det er kanskje ikke så viktig, men det er viktig at tilsynet nå har hatt meget god tid, nesten to år, på å sette seg inn i forholdene i dagligvarebransjen.

Omsetter for 160 milliarder

Det dreier seg om en stor og viktig bransje med en årlig detaljhandelsomsetning som nærmer seg 160 milliarder kroner. Bransjen er imidlertid svært oversiktlig og det er lett å få tilgang til tall og betingelser for å vurdere konkurranseforholdene.

Bransjen består av fire store paraplyorganisasjoner (Norgesgruppen, Reitan, Coop og Ica). Disse er delt opp i 16 profilhus med Rema 1000, Kiwi og Meny i spissen. Alt ialt dreier det seg om 4000 butikker på detaljistplanet. Disse får varer fra 1000 leverandører, hvorav ca. 100 er viktigst med Tine, Nortura (Gilde/Prior) og Orkla som de største.

Bransjetall leveres regelmessig fra Nielsen Company og Andhøy Data. I tillegg kommer tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Brønnøysundregistrene. Handelsbedriftene og leverandørene er dessuten åpne når det gjelder å gi informasjon om avtaler og betingelser i bransjen.

Oversiktlig bransje

Alt ialt mener jeg man kan hevde at det finnes få bransjer hvor konkurranseforholdene er så oversiktlige som i dagligvarebransjen. Det er derfor uforståelig for meg at tilsynet ennå ikke føler at de har beslutningsgrunnlag for å gi endelig svar i de to sakene som er så viktige for Ica.

Vi vet at Ica har tapt store beløp i Norge over flere år. Fremdeles taper selskapet penger. Man mente at en avtale med Norgesgruppen vil endre dette, men nå handler det om å legge grunnlaget for lønnsom drift innen Coop. Da er tid penger.

Tid er penger

Frem mot april 2015 er det lite Coop og Ica kan gjøre sammen. Slik er lovverket. Det sier seg selv at medarbeidere i en organisasjon som vet den må igjennom endringer, men som ikke kan begynne med dem, blir frustrerte. Man skal heller ikke se bort ifra at gode medarbeidere i en slik ventesituasjon kan velge å slutte. Rent samfunnsøkonomisk virker dette ugunstig.

Hva kan da grunnen være til at Konkurransetilsynet nøler med å gi endelig svar? Har tilsynet en egen agenda? Det er kjent at tilsynet har hatt en mening om Norgesgruppen/Ica-avtalen.

Den stoppet tilsynet, mens det ble skrevet at tilsynet ville kunne godta et samarbeid mellom Ica og Reitan eller Coop. Med andre ord har tilsynet «fått det slikt det ville». Derfor regner jo nå de aller fleste med at Coops kjøp av Ica Norge blir godkjent, det er bare spørsmål om når, eller hvor sendrektig tilsynet kan tillate seg å være.

Vi har nå en regjering som arbeider for avbyråkratisering og effektivisering i den offentlige forvaltning. Det er flere ministre som burde se på Konkurransetilsynets arbeidsform i disse sakene.

Referanse:

Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 8. desember 2014 med tittelen "Unødig lang pine".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor. 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på