Årets spørsmål for politisk interesserte er Ernas fall, mener Gudmund Hernes, professor II ved BI og forsker ved Fafo.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om politikk og økonomi

Valgresultatet for Høyre i september 2013 var 26,8 prosent. Ved årsskiftet steg partiet til om lag 30. Nå ved årets slutt har partiet tapt nær en tredel av sine velgere. Hvorfor?

En forklaring er Erna-parlamentarismen, som er en mistolkning av valgets mandat. Hun styrer ikke bare en mindretallsregjering – hun styrer for politiske minoriteter.

Etter et valg i Norge, legger den avtroppende regjering frem sitt budsjett, før den nye overtar og bare rekker å foreslå justeringer. Så parolen fra Erna og Siv var: «Bare vent!» I det første selvlagede i oktober 2014 skulle vi få se «Bedre idéer, nye løsninger».

Sparket slumrende bjørn

Men noe kom før budsjettet: Striden om reservasjonsretten for leger. Kvinner hadde rett til abort, men ingen lege pliktet selv å utføre et inngrep han var mot. Det innebar ikke rett til unnlate å henvise videre eller å gi prevensjonsveiledning.

Etter en avtale med Krf på bakrommet, ble det siste leddet utvannet. Hverken helseminister Høie eller statsminister Solberg oppdaget at de dermed sparket en slumrende bjørn. Det skjedde en mobilisering av norske kvinner uten sidestykke. Selv i egne rekker var det opprør.

Landet lå et annet sted enn regjeringen trodde. Ingen krumspring – bortforklaringer, omtolkninger eller modifikasjoner – hjalp. Både helseminister og statsminister forsøkte seg med at det var folket som hadde misforstått. Det var feil – folket hadde gjennomskuet.

Første store knekk

Det ble Ernas første store knekk. Og det blottla at kompromisser er av to typer.

  • Den ene består i å møtes på halvveien.
  • Den andre typen er at koalisjonspartnere får gjennomslag for hver sine ytterpunkter. Det innebærer at standpunkter flertallet er mot blir vedtatt politikk. Da har man ikke bare en mindretallsregjering. Man har også de politiske minoriteters regjering. De mest ekstreme standpunkter får vinne frem.

Det er Erna-parlamentarismen: Å forhandle seg til parlamentarisk flertall for standpunkter velgerflertallet er mot. Dermed føler velgerne seg lurt: De hadde stemt mot den rødgrønne regjeringen, men ikke for en ny med kompromisser for ekstreme løsninger.

Velgerne føler seg lurt

Erna-parlamentarismen ble forsterket i budsjettet, der profilen var å gi en minoritet – de rike – store skattelettelser. Og ja: med kutt for svake. Selv tidligere høyrestatsråd Victor D. Norman sa opplegget var dårlig. Og langt inn i Frp kom protestene mot lettelser for rikingene, ikke for folk flest. Mindretallsregjeringen hadde favorisert en politisk minoritet – flertallet i folket var mot.

Listen kan forlenges. Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og ansettelsesvilkår – der politisk ideologi trumfer politisk pragmatisme – gjør at den vil starte 2015 med en politisk streik.

Eller ta søndagsåpne butikker. Her vil Erna påtvinge flertallet en frihet til søndagshandel som det fraber seg – to tredeler er mot at søndag skal bli alminnelig handledag. Men en ideologisk minoritet skal imøtekommes.

Bisletteffekten for frihet

Denne saken illustrerer også et annet problem for de borgerlige partiene: at de stanser analysen ved det man kan kalle førsteleddseffekten – altså at man ikke vurderer virkningene i senere ledd.

Poenget illustreres perfekt av den fremste civitassen i Venstre, Sveinung Rotevatn, som sier at søndagsåpent er en sak som egner seg for lokalt selvstyre. Han ser bare på førsteleddseffekten og har ikke skjønt Bislettprinsippet for frihet: Den første som reiser seg på tribunen ser bedre. Når andre som da ser dårligere tvinges til det samme, blir til slutt alle verre stilt: ingen ser bedre, men har tvunget hverandre til å stå.

Rotevatn ser bare førsteleddseffekten – ikke at den som velger først, endrer valgbetingelsene. Eller tror han at hvis Oslo kommune åpner for søndagsåpent for kjøpesentret CC-Vest, så kan Bærum kommune la være å gjøre det samme på andre side av Lysakerelva for Fornebu S?

Når det gjelder endringene i arbeidsmiljøloven, tenker regjeringen seg at førsteleddsffekten er å åpne arbeidsmarkedet for flere. Men en andreleddseffekt er at midlertidig ansatte stenges ute fra boligmarkedet.

Ernas problem

Så Ernas problem er Erna-parlamentarismen. Kristin Vinje, talsperson for Høyres stortingsgruppe om søndagsåpne butikker, har formulert den slik: «Høyre, Venstre og Frp har gått til valg på søndagsåpne butikker, og vi har fått flertall i valget.»

Men de fikk ikke flertall i folket for denne saken – det er en minoritet som mindretallsregjeringen vil la seire. Flertall til å vedta er ikke det samme som mandat til å gjøre. Da er velgerne lurt inn i en ruse.

Derfor risikerer Erna å tape det neste valg.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel på baksiden av Morgenbladet 2. januar 2015.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor. 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på