Konturene av et mer selvbevisst Kina med globale ambisjoner blir stadig klarere. Midtens rike rister verden, skriver Arne Jon Isachsen.

KOMMENTAR: Arne Jon Isachsen om Kina

Mao var den fødte kriger; grusom og brutal, med strategiske evner utover det vanlige. Han forkynte budskapet om klassekampen og den permanente revolusjon.

Da Deng Xiaoping kom til makten i 1978 ble kursen lagt om 180 grader: Fra klassekamp til økonomisk vekst. Kinas inntreden på den globale arena - eller gjeninntreden - skulle skje ved et økonomisk sterkt og uavhengig Midtens rike.

Det ville ta sin tid, forsto Deng. Og i den tiden det tok, var budskapet klart: Hold en lav profil, ta ikke lederskap internasjonalt, bygg opp kraft og styrke i det skjulte.

Fra klassekamp til økonomisk vekst

Med en økning i bruttonasjonalproduktet på nær ti prosent i året i mer enn 35 år, fremstår Kina i dag som en mektig aktør globalt. Nest største økonomi i verden etter Amerika. Hva har dagens toppleder Xi Jinping på agendaen?

Forsvarsbudsjettet vokser raskt. Veksten er på over 12 prosent i 2014, med særlig vekt på en forbedring av kvaliteten på våpnene som marine og flyvåpen disponerer.

Vel vitende om at Kina neppe er noen match for USA på havet og i luften, er strategien i stor grad basert på å skulle gjøre det smertefullt og dyrt for USA eventuelt å innlate seg i strid med Kina. Langtrekkende raketter til havs; nye krigsskip der rosinen i pølsen er Kinas første hangarskip som har flytt på vannet et par års tid nå; nye ”stealth” jagerfly, samt bedre evne til å skyte ned fiendtlig fly og til å ta ut amerikanske satellitter, hører med til budsjettposter som kan påregne betydelige påplussinger.

Eventyrlig fremgang

På kommentarsiden til avisen China Daily for en måneds tid siden, var det en lengre artikkel av Helmut Schmidt som lille julaften fylte 96 år. Hva har den tidligere tyske kansleren på hjertet? Gjennom mine besøk i Kina de siste årtier har min beundring for dette landet og dets 5.000 år lange sivilisasjon økt, sier Helmut Schmidt. Videre roser han Kina for en eventyrlig økonomisk fremgang de siste 35 årene.

Mot slutten av artikkelen trekker Schmidt frem en ny bok, Xi Jinping: «The Governance of China». Denne boken, mener han, er et viktig bidrag til at vi i Vesten bedre skal kunne forstå Kinas tenkemåte og adferd. Kinesernes forståelse av oss - minner den tidligere tyske kansleren om - er langt bedre enn vår forståelse av dem.

Den kinesiske drømmen

«Den kinesiske drømmen», som Xi er opptatt av, skal bidra til en fornyelse av den kinesiske nasjon. Kina må finne sin egen vei for igjen å kunne bli en verdensmakt, minner Schmidt om. Hva konsekvensene vil være for oss andre sier Schmidt intet om.

Mer konkret, hva går drømmen til Xi ut på? Hvordan vil han at verden skal se ut? Et viktig element er å komme løs av den amerikansk dominerte verdensorden man i dag har. Jada, Kina har stått seg godt på å bli med i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i desember 2001. Og Midtens rike har stor glede av den liberale markedsøkonomien som preger verden. Men, må vi huske på, denne orden er skapt av USA, med USAs beste for øyne. Det bekommer ikke Kinas ledere særlig vel.

Med sin Monroe-doktrine fra 1823 har USA gjort det klart at alt som hender på Amerikas side av kloden, inklusive i Latin-Amerika, er ting USA vil følge nøye med på og eventuelt gripe inn overfor om man ikke liker det man ser.

 Hvorfor skal da Amerika, som trives så godt med sin Monroe- doktrine, hindre Kina noe tilsvarende? Hvorfor kan ikke amerikanerne snart innse at med et stadig mektigere Kina, bør amerikanerne vurdere en stille og diskret tilbaketrekking fra Kinas nærområder?

Kina stadig mektigere

USA har ingen planer om å trekke seg ut av Kinas nærområder og å overlate arenaen til kineserne. Snarer tvert imot. Hvilket er hva president Barack Obamas ”pivot to Asia” dreier seg om; å bygge opp allianser, både økonomisk, politisk og militært som står et stadig mektigere Kina imot.

I denne situasjonen velger Kina å bruke sine økonomiske muskler mer aktivt enn før. Snarere enn i hovedsak å holde akkumulerte overskudd i handelen med andre land i amerikanske statsobligasjoner, satser man nå på å bygge opp infrastruktur både i Kina og i naboland for å binde dem nærmere sammen: En ny utviklingsbank der Kina går sammen med de andre BRICS-landene (Brasil, Russland, India og Sør-Afrika); en ny asiatisk bank for investeringer i infrastruktur; og et eget ”Silk Road fund” på 40 milliarder dollar som skal finansiere veibygging og jernbane der den gamle silkeveien fra Kina til Europa i sin tid gikk. Hensikten er å binde nabolandene nærmer til Kina. Gjøre deres suksess avhengig av Kinas.

Dette blir på et vis en parallell til Marshall-hjelpen som USA ga til Europa etter den siste verdenskrigen og som bidro til sterkere bånd over Atlanterhavet. Noe både amerikanere og europeere i det store og hele har vært godt tjent med.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 12. januar 2015. Artikkelen inngår i en artikkelserie om "Kina i 2015".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor. 

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på