Gransking er kanskje ikke alltid en jakt på sannheten. Noen ganger kan det fortone seg som utdeling av svarteper.

BI FORSKNING: Granskinger

Svarteper er et kortspill for to eller flere spillere med en vanlig kortstokk minus kløverknekt. Man trekker kort fra hverandre og legger bort eventuelle par (kort av samme verdi og farge, dvs. røde eller svarte).

Taperen (svarteper) blir den som til slutt sitter igjen med sparknekt. I overført betydning er svarteper den som blir sittende igjen med skylden som taper. Det kan vi også se spor av i offentlige granskinger.

Hvem får svarteper?

Teorien om svarteper ved gransking innebærer at granskingen kanskje ikke er jakten på sannheten, men heller utdeling av svarteper. Den som betaler for granskingen, kan styre fordeling av svarteper gjennom mandatet og den økonomiske rammen for granskingsoppdraget.

Det handler om at oppdragsgiver kan benytte gransking til å få plassert skylden hos bestemte personer. Det kan også dreie seg om at granskerne plasserer skylden hos bestemte personer.

Svarteper er den som bevisst eller ubevisst er blitt taperen i saken, enten det er berettiget eller ikke. Mest vanlig er det å definere svarteper som en person som uberettiget får skylden for kritikkverdige forhold, fordi noen bevisst har valgt å påføre vedkommende tapet. Man kan både få svarteper og være svarteper. Å få svarteper er å få skylden, å være svarteper er å bli utpekt som den skyldige.

En granskingsrapport kan inneholde mer eller mindre grunnløse beskyldninger mot enkeltpersoner, som dermed får svarteper, uten mulighet til å kunne forsvare seg. Rapporten kan omtale personer som senere verken blir etterforsket eller siktet av politiet, på en kritisk måte.

Mulige ofre for svarteper

I en studie av 28 kjente granskingsrapporter finner jeg mulige ofre for svarteperspillet i mer enn halvparten av sakene.

Blant sakene finner jeg flere eksempler på at kommuner får plassert svarteper hos eksterne personer. Man kan spørre seg om gransking ble iverksatt for å få fokus bort fra seg selv. I så fall er gransking uheldig og skadelig. Granskerne kan skjule seg bak mandatet, men de burde forstått at de ble brukt i et svarteperspill.

Når noen får svarteper, betyr det at vedkommende har fått skylden for en negativ hendelse på en uberettiget og urettferdig måte. Når noen blir dømt for noe vedkommende ikke har gjort, blir det kalt for justismord. Dermed er det en form for privat justismord når private granskere gir svarteper til en person uten at årsaksforholdet er bevist. For å unngå justismord, skal det være så godt som sikkert at kausaliteten kan dokumenteres gjennom bevis. Tilsvarende burde gjelde for private granskinger.

Granskere i alle roller

Noen granskingsrapporter er preget av at granskerne har overtatt alle de tre myndighetsrollene som er skilt i justissektoren: finne ut hva som har skjedd (etterforsking i politiet), vurdere om noen har gjort noe straffbart (tiltale i påtalemyndigheten), og vurdere om noen skal straffes for det (dom i rettssalen).

Gransking er en uregulert virksomhet, som ofte er inngripende i forhold til enkeltpersoner. Gransking er et kraftig virkemiddel og kan medføre alvorlig inngripen i personers liv. Dersom mistanker fester seg gjennom granskingen, kan personer bli merket for livet. Dette skjer uten at myndigheter har vært involvert i det hele tatt. Enkeltpersoner kan bli sittende med svarteper for resten av livet.

I motsetning til politietterforsking blir det ikke trukket noen konklusjon etter gransking. Ved politietterforsking blir saker henlagt, og den mistenkte kan få bekreftet at intet straffbart forhold er bevist. Henleggelse kan også ha andre begrunnelser. Påtaleinstruksen krever at den som ble utsatt for straffeforfølgning, straks skal informeres om henleggelsen. Etter privat gransking derimot er det ingenting som heter henleggelse. De uthengte beholder stemplet svarteper.

Referanse:

Petter Gottschalk (2014): Private Investigations of White-Collar Crime Suspicions: A Qualitative Study of the Blame Game Hypothesis. Journal of Investigative Psychology and Offender Profiling. DOI: 10.1002/jip.1431.

Denne formidlingsartikkelen er publisert i BI Leadership Magazine 2014/2015. BI Leadership Magazine er et formidlingsmagasin fra Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor. 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på