Én ting er det du faktisk sier. En annen er måten det som blir sagt, tolkes på. Derfor kan vi oppfatte samme ytring på hver vår måte.

KOMMENTAR: Ratna Elisabet Kamsvåg om retorikk

Hva Bent Høie mener om plasseringen av nytt sykehus på Nordmøre og i Romsdal, er vel både klart og avklart, men har han instruert styrets innstilling?

Der er man fremdeles uenig, og det med god grunn.

Grunnen heter intensjonalitet, og er et av retorikkens mest kompliserte begreper.

Ingen klar definisjon

Det er allerede skrevet oppad stolper og nedad vegger om konflikten. Likevel greier man ikke å finne en felles forståelse av håndteringen fra helseministeren.

«Kanskje er mye gjort ved å forstå forskjellen på et politisk signal og en bindende instruks,» skriver Eva Grinde, kommentator i Dagens Næringsliv.

Problemet er bare at en definert forskjell ikke finnes; det vil si, den finnes, men den finnes i utallige versjoner inni hodene til folk, ikke i et oppslagsverk.

Alle har rett

Høie selv mener han ikke har instruert styret og styret føler seg ikke instruert, mens nordmøringene, den tapende part, opplever dette som en klar bestilling og politisk overstyring.

Selv om dette er motstridende oppfatninger, kan de alle på et vis ha rett - for Høies egentlige intensjon er faktisk bare en del av det vi oppfatter i andre enden.

Grunnleggende prinsipp

Det er kanskje frustrerende, at det man selv mener man formidler kun er en del av det budskapet som blir oppfattet - men det er bare å innrette seg først som sist, for dette er ikke unikt for politisk kommunikasjon.

Det gjelder all samhandling oss mennesker imellom. Dette prinsippet er det som gjør at vi forstår hverandre, men det er også det som gjør at vi noen ganger misforstår.

Det finnes ingen enkel måte å forklare intensjonalitet på, og kanskje er det derfor dårlig nytt at dette er vesentlig å forstå - men for å starte et sted, kan man si at intensjonalitet er det du mener du har grunn til å tro avsenderen prøver å si. Én ting er altså det du faktisk sier. En annen er måten det som blir sagt tolkes på.

Forskjellige tolkninger

Når vi tolker, henter vi kunnskap, erfaring og informasjon utenfor selve ytringen og øyeblikket.

Hva betydde en lignende ytring sist gang vi hørte den? Det er med på å farge vår oppfatning nå. Hva vet du om personen fra før? Det er med på å farge vår oppfatning nå. 

Det som også er med på å farge vår oppfatning er hva du intuitivt forventer at skal sies.

Dette forklarer hvorfor vi kan oppfatte samme ytring på hver vår måte. Vi har med oss forskjellige erfaringer og kunnskap inn i møter med andre, og vi har ulike forventninger (og ikke minst forhåpninger).

Å manøvrere politiske prosesser med slike forbehold krever at man har tunga rett i munnen. Man må tenke først, og snakke etterpå.

For ordens skyld: Jeg er opprinnelig nordmøring fra Sunndalsøra, men gikk i sin tid på videregående i Molde (Romsdal), for å balansere regnskapet litt.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 30. januar 2015 under vignetten "Bare retorikk".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no . Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på