Grekerne gambler nok på at Tyskland ikke tør å dytte dem utfor stupet. Den greske finansministeren er ekspert på spillteori.

DEBATT: Ragnar Juelsrud om gresk økonomi

Fortellingen om Hellas ruller videre. Verdens øyne følger nøye med på situasjonen i landet, etter at grekerne valgte en regjering som blant annet ønsker å reforhandle betingelsene for bailoutpakken landet fikk i 2010.

Den nye greske regjeringen, ledet av Alexis Tsipras, ønsker å stimulere den hardt sårede greske økonomien ved å begynne å bruke penger igjen.

Siste kapittel i fortellingen ble fortalt 4. februar i år. Da annonserte den europeiske sentralbanken ECB at den ikke lenger godtar greske statsobligasjoner som pant ved utstedelse av lån til banker i eurosonen. Tiltaket ble begrunnet med usikkerheten knyttet til verdien av greske statsobligasjoner. På overflaten kan tiltaket synes å ramme greske banker og dermed den greske økonomien.

Press på gresk økonomi

Reaksjonene var mange. Kommentatorer i mange av de store, internasjonale finansavisene sperret øynene opp. Annonseringen ble sett på som klart signal på hvor ECB står.

Mario Draghi, lederen for ECB, har imidlertid siden august ifjor signalisert ønsker om at man beveger seg bort fra fokuset på innstrammingspolitikk i euroområdet, og europeiske politikere heller fokusere på etterspørselsstimulans gjennom mer tradisjonelle kanaler som offentlig pengebruk.

Mange ble derfor overrasket over at Draghi & co. nå likevel valgte å legge ytterligere press på den greske økonomien.

Noe skurrer

Men noe skurrer. Tiltaket fra ECB har en begrenset umiddelbar effekt. Greske banker har ikke en stor portefølje greske statsobligasjoner. Denne gjelden verdsettes allerede av ECB til langt mindre enn det den foreløpig er verdt.

Etter at man fikk tenkt seg om, var det flere prominente økonomer som påpekte at det kanskje er noe annet enn en hardlinjepolitikk overfor Hellas som foregår.

Den greske finansministeren Yanis Varoufakis (lenke til oppslag i Wikipedia) - egentlig professor i økonomi ved Universitetet i Aten - har brukt store deler av livet på å studere spillteori, læren om strategisk interaksjon.

Ekspert på spillteori

Utad har han virket som en kompromissløs bulldoser, som utelukkende har valgt en konfronterende linje mot Tyskland. Møtet med Tysklands finansminister Wolfgang Schauble torsdag bekreftet det. Men finnes det en annen plan bak?

Enkelte prominente økonomer, blant annet Paul Krugman - som kjenner Draghi godt fra doktorgradsstudiene ved MIT - har pekt på muligheten for at Varoufakis og Draghi spiller et svært høyt spill for å legge press på den tyske regjeringen.

Hellas og Tyskland er involvert i en merkelig dans. Tyskerne har vært klare på at reforhandling er uaktuelt. Grekerne har vært klare på at noe annet enn en reforhandling er uaktuelt. Men det er lettere for tyskerne å stå på sine krav hvis Hellas forblir innenfor kanten av stupet.

En merkelig dans

Et Hellas i ytterligere økonomiske ruiner som forlater euroen, vil være et enormt økonomisk og ikke minst politisk nederlag for Tyskland. For Tyskland har det hele tiden vært en avveining mot å holde euroområdet intakt og å få grekerne til å betale gjelden sin.

Tiltaket fra ECB kan ha vært et bevisst spill for å legge mer makt i hendene på grekerne, selv om det ved første øyekast virker motsatt.

Såkalt «coercive deficiency», et begrep fra en av grunnleggerne av spillteori, Thomas Schelling, handler om at for en allerede svak agent i en forhandlingsposisjon kan det være rasjonelt å svekke seg ytterligere. Et enda svakere Hellas gjør at den forventede kostnaden for Tyskland ved å kjøre en hardlinjepolitikk snart begynner å veie opp for gevinsten.

Høyt spill

Varoufakis & co. har støtte utenfor eurosonen. USAs president Barack Obama har gått ut og støttet arbeidet med en restrukturering av den greske gjelden. Finansminister George Osborne i Storbritannia har kritisert eurosonen for en manglende plan for å få i gang igjen den økonomiske veksten.

Sannsynligvis gambler Varoufakis på at eurosonen, og mer spesifikt Tyskland, ikke tør å dytte Hellas utenfor kanten av stupet.

Samtidig begynner tiden å bli knapp. Enkelte analytikere mener at Hellas har mindre enn én måned på seg før nasjonen er tom for penger. Den neste måneden kommer sannsynligvis til å være den viktigste måneden i eurosamarbeidet så langt.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 11. februar 2015.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på