Den dalende oljeprisen må sees i lys av Balassa-Samuelson-effekten. Ikke hørt om den? Den forklarer hvorfor alt er blitt så dyrt i Norge.
KOMMENTAR: Erling Røead Larsen om hvorfor alt er blitt så dyrt i Norge
Oljeprisen stuper. Kronekursen faller. Både inflasjonen og ledigheten vil stige. Dette høres ut som alle mareritts mor i Norge, og finansministeren har også hatt alvorsmøte med sentralbanksjefen.
Selv om oljeprisen nå er noen få dollar over det foreløpige bunnpunktet, er den likevel halvparten av hva den var for kort tid siden. Norge kan stå overfor et veiskille det vil skrives om i flere tiår fremover.
Det er særlig to spørsmål folk nå stiller seg: Hva betyr oljeprisfallet for Norge? Og hva forårsaket det dramatiske fallet?
I områder der noen oppdager noe verdifullt
Oljeprisfallet må sees i lys av Balassa-Samuelson-effekten. Det er den som forklarer hvorfor det er blitt så dyrt i Norge.
Balassa-Samuelson-effekten har vært kjent lenge i teorien, og enda lengre i empirien.
For selv i gullrushtidene på 1800-tallet visste folk at i de byene der folk hadde funnet gull, ble whisky og barbering dyrt. Gullgraverne betalte bartenderne og barbererne godt i stedet for å ri til en annen by – ellers hadde bartenderne og barbererne også gravd gull.
Sånn har det vært i Norge de siste 20 årene. Vi har betalt servitørene for ikke å dra til Nordsjøen, siden vi ikke vil dra til København for å ta en utepils.
Balassa-Samuelson-effekten forteller generelt hva som skjer i et område der noen oppdager noe verdifullt, såkalte «booming economies». Det kan være råvarer som diamanter (Botswana) eller metall (Peru). Men det kan også være andre verdiskapningshopp som operativsystemer (Microsoft, Seattle) og digital kunnskap (Google, California).
Styrken på effekten avhenger av graden av arbeidsinnvandring. Hvis mange kommer, blir effekten svak. Hvis ingen kommer, blir den sterk.
Kostnadene veltes over på prisene
Det var den folkelige versjonen. La oss ta den litt mer økonomiske.
I korte trekk vil oppdagelse av noe verdifullt kreve produksjonsfaktorer, og den nye sektoren vil tilrane seg arbeidskraft. Det gjør den ved å friste med økte lønninger, noe som skviser andre produsenter i K-sektor (konkurranseutsatt) og S-sektor (skjermet).
Den første krymper, for der går bedrifter konkurs i forsøket på å matche lønnsøkningene. Men i S-sektor kan de matche alt, siden økte kostnader veltes over på prisene. Det er derfor norsk utepils er dyrest i verden.
Fem kjennetegn
I tillegg kommer det en valutaeffekt. For når landet veksler inn eksportinntekter, styrker valutaen seg. Hvis pengene brukes innenlandsk, stiger prisene også.
Hvis derimot noen av pengene veksles tilbake til utenlandsk valuta, demper det valutastyrkingen. Det kan skje enten ved at innbyggerne reiser på ferie eller ved at utenlandske gjestearbeidere sender penger hjem.
I stikkordsform: dyrt i landet, høye lønninger, redusert K-sektor, arbeidsinnvandring og sterkere valuta.
Det er mange i Norge som har klaget over dette. Som kjent skal vi være varsomme med hva vi ønsker oss, for vi kan få det. Det er der Norge er nå.
Det kan bli billigere, og kanskje noen jubler, men det burde de ikke. For Balassa-Samuelson-effekten i full revers kan bli guffent. Inntektene vil falle mer enn prisene.
Det betyr også at K-sektor skal øke. I lærebøkene gjøres dette kjapt ved at lønningene reduseres nok til at flere bedrifter vokser til.
I praksis tar det tid. Lønnskutt gjør vondt. Nye bedrifter krever risikovilje og innovasjonsevne. Derfor har tilstanden et skremmende navn: Hollandsk syke.
Men vi kan ta det som en utfordring. For hvis alt vi ser er problemer, er problemer også alt vi ser.
Håpe på stigende oljepriser
Alternativt får vi håpe oljeprisen stiger. For å ha et berettiget håp, må vi ha en formening om hva som sendte den i kjelleren.
Her er det betydelig uenighet og usikkerhet.
Mange peker på høyere oljeproduksjon i hittil utilgjengelige skiferplater. Og de sier dette skal tilta. I så fall kan prisene forbli lave. Riktignok er oljeprisene på fremtidsmarkedene høyere, men en stigende «forward curve» reflekterer også kostnadene ved å holde lager.
Flere konspirasjonsteorier
Andre ser konspirasjoner. Den mest fascinerende kan vi kalle «Agatha Christie-forklaringen», og den spør:
Hvem har tapt mest på oljeprisfallet? Russland.
Hvem har tjent mest på at Russland har tapt mest? USA og Saudi-Arabia.
Her lukter det hemmelige telefoner lang vei. For olje er ikke bare økonomi, men også politikk. Og alle ble jo sjokkerte da OPEC i slutten av november besluttet ikke å kutte produksjonen.
Men en amerikansk president som ofrer egne oljeprodusenter for å straffe en russisk president? Neppe. Andre tenker at Saudi-Arabia straffer Russland for Syria eller at Saudi-Arabia kjemper mot Iran via oljeprisen. Og da er du i gang: Snurr teorier.
Det mangler noen biter i puslespillet
Noen biter mangler i puslespillet. For plutselige og enorme skift i virkningene peker mot plutselige og enorme skift i årsakene. Men oljeproduksjonen har steget jevnt og trutt lenge, så hvorfor skulle en slik gradvis økning plutselig føre til halvering av oljeprisen? Fordi etterspørselen har knekkpunkter, sier du. Tja.
Andre sier det kan tenkes én-til-én-avtaler i oljemarkedet, for eksempel at en stor kjøper inngår en spesialavtale med en stor selger. Hmm, vel. Det var vitterlig rapporter om rekordmange oljetankere mot Kina i desember. Thriller.
Uansett hvordan vi knar teoriene, mangler vi puslespillbiten. Vi vet vi ikke om prisene forblir lave, så i Norge må vi nok folde hendene – eller brette opp skjorteermene.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 8. februar 2015 under vignetten Ukeslutt.