-
Linda Lai
Ledelse

Ord som motiverer

Linda Lai

Ordene vi bruker på jobb, har større effekt på motivasjon og ytelse enn mange tror, skriver Linda Lai.

I arbeidslivet hagler det med ord og uttrykk som skal signalisere kontroll, effektivitet og resultater. Det snakkes kontinuerlig om målinger, nøkkelindikatorer (såkalte KPI'er, - key performance indicators), gapanalyser og tester.

Det skal analyseres, utredes, planlegges og rapporteres. Og ikke minst skal det omorganiseres, kjøres endringsprosesser og innoveres.

Blir du motivert?

Måten vi tenker om livet på jobb, påvirkes i stor grad av ordene som brukes. Ord som beskriver positive følelser, som «gøy», «glad» og «spennende», har positiv effekt på motivasjon og ytelse.

Negative ord som «stress» og «sliten» har en tilsvarende negativ effekt. Ord som «vi», «oss» og «sammen» er viktige for å bygge en god samarbeidskultur på jobben

Stor effekt på ytelse

Ordet «takk» gir positive psykologiske effekter, både for den som sier takk og den som får takk. Ordet «fordi» gjør det lettere å få noen til å si ja til det vi ber om, selv om ikke det som kommer etter «fordi» er noen god begrunnelse.

Selv en håndfull tilfeldige ord kan ha stor effekt på motivasjon og ytelse. Personer som først leser eller hører et sett med positive, energigivende ord som «aktiv», «energi», «sterk» blir mer energiske og får større pågangsmot og utholdenhet i en vanskelig oppgave enn personer som blir eksponert for mer negativt ladede ord.

Ord setter i gang ubevisste psykologiske reaksjoner. Ledelse skjer gjennom kommunikasjon. Derfor er det ikke overraskende at lederens språk har stor effekt på medarbeidernes motivasjon, ytelse, nærvær, kreativitet, jobbtilfredshet og lojalitet.

Motiverende lederspråk

En leder som bruker motiverende ord, kan oppnå store gevinster.

De viktigste elementene i motiverende lederspråk er å:

  • Gi retning og vise tillit.
  • Gi mening og skape en opplevelse av tilhørighet.
  • Vise empati.

Ledere som kommuniserer på en motiverende måte, gir retning. Hun (eller han) viser tillit ved å kommunisere mål og positive forventninger. Gjennom motiverende lederspråk gir hun nødvendig støtte til medarbeideren.

Gir retning

Ledere som kommuniserer motiverende, legger vekt på å skape mening og få medarbeideren til å identifisere seg med organisasjonen gjennom å fortelle gode historier om organisasjonen eller enkeltmedarbeidere.

Motiverende ledere bruker et empatisk språk overfor medarbeideren og viser interesse for hans eller hennes opplevelse av arbeidssituasjonen.

Motiverende lederspråk bygger mestringstro, det vil si tillit til egen kompetanse og evne til å håndtere utfordringer på jobben. Mestringstro føles godt og er motiverende i seg selv.

Bygger mestringstro

Mestringstro er helt avgjørende for både innsats og ytelse. Medarbeidere med lav mestringstro yter gjennomgående mye dårligere enn medarbeidere med høy mestringstro, selv om kvalifikasjonene forøvrig er like.

Mestringstro kan lett rives ned hvis ledere eller kolleger bruker negativt ladet språk som signaliserer lave forventninger og mangel på tillit. Mestringstroen kan bygges opp gjennom et motiverende språk, både fra ledere, kolleger - og ikke minst fra oss selv.

«Selvsnakk» har stor effekt på hvordan vi føler oss og takler situasjoner. Gjentar du stadig til deg selv at du er sliten og stresset, vil det typisk forsterke opplevelsen av å være nettopp det.

Nederlagsfølelse eller pågangsmot?

Virkeligheten blir naturligvis ikke annerledes om du pakker den inn i et positivt språk. En medarbeider som blir sagt opp, mister jobben uansett hva man kaller det. Men ordene vi bruker til oss selv og andre, ikke minst i utfordrende situasjoner, påvirker i stor grad om vi reagerer med nederlagsfølelse eller pågangsmot.

Den mestringsorienterte leder bruker bevisst et motiverende språk. Det er nøkkelen til å skape et mestringsorientert arbeids- og motivasjonsklima.

I et mestringsklima er ord og uttrykk som «gjøre hverandre gode», «lære og utvikle seg», «dele» og «være til nytte» essensen i det man holder på med. Og derfor motiverende. Det er god grunn til å si «takk».

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 2. februar 2015.

Publisert 2. februar 2015

Du kan også se alle nyheter her .