Mange vil bli ledere. Men de som vil det mest, har ofte ikke egenskapene som skal til for å bli en god leder, skriver Linda Lai.
KOMMENTAR: Linda Lai om ledelse
For å nå opp i kampen om lederstillinger, må man både velge og bli valgt. Det snakkes mest om å bli valgt ut i konkurranse med andre. Men for å vinne konkurransen, må du først melde deg på. Du må tro at du er egnet som leder og være motivert for å bli det.
De som søker lederstillinger skårer klart høyere enn snittet på tre personlighetstrekk:
- Ønske om makt.
- Utadvendthet og dominans.
- Narsissisme.
Personer med lederambisjoner har ofte et sterkt ønske om å få makt for å kunne påvirke andre og oppnå det de ønsker. De liker å bestemme, ta beslutninger og gi ordrer til andre.
Man kan ha et høyt maktbehov uten å ønske å bli leder, men personer med høyt maktbehov søker seg ofte mot stillinger som gir dem muligheter til å spille på den legitime og formelle makten. De vil ha en ledertittel.
Selverklærte ledertalenter
Lederspirer er også ofte utadvendte og dominante fremfor innadvendte og beskjedne. De prater ofte mye, avbryter andre, er pågående, energiske og insisterende. De viser vei og tar kommandoen over andre uten å vente på lov. De tar makt fremfor å be om den. Og de tar ofte stor plass, både i sosiale og profesjonelle grupper.
Selverklærte ledertalenter er også vanligvis mer narsissistiske enn gjennomsnittet. Narsissister er selvopptatte, forfengelige og oppmerksomhetssyke. De er lite interessert i andre, annet enn som midler for å nå egne mål. Og de er lite flinke til å vise medfølelse.
Narsissister er også ofte veldig selvtilfredse og har grandiose tanker om hva de kan oppnå. De ser ofte på seg selv som helter og som bedre enn andre. Men noen narsissister har et svakt og usikkert selvbilde. Denne gruppen narsissister prøver å kompensere for usikkerheten sin ved å søke etter bekreftelse fra andre og stillinger der de kan bygge opp selvtillit.
Selger seg godt og blir ofte valgt
Utadvendt, selvhevdende og selvsikker adferd blir av de fleste sett på som «lederaktig». Derfor velges personer som er maktmotiverte, dominante og narsissistiske oftere ut ved rekruttering til lederstillinger. De selger seg selv godt i jobbintervjuer og skaper høye forventninger. Og når ledere som selv har disse trekkene skal rekruttere nye ledere, ser de helst etter noen som ligner dem selv.
Når vi samtidig vet at menn som gruppe skårer høyere enn kvinner på alle disse egenskapene, er det ikke overraskende at det er flere mannlige enn kvinnelige ledere.
Men egenskapene som er viktige for å ville bli leder og for å bli valgt ut til leder, er ikke de samme som gjør deg til en god leder.
Maktmotiverte, dominerende og selvopptatte personer blir lettere korrumpert av makt og misbruker den mer til egen fordel. De har også en tendens til å bli enda mer selvopptatte og enda mindre interesserte i andre når de får makt.
De beste lederne
Det som kjennetegner de beste lederne, er derimot at de motiverer fremfor å dominere. De er selvbevisste, men ikke selvopptatte. De tar ansvaret makten gir på alvor og tar selv skylden når ting går galt. Men de lar andre få (mer enn) sin del av æren når ting går bra.
Gode ledere er omgjengelige og flinke med folk. De har en strukturert tilnærming til mål og oppgaver. De er lærelystne og nysgjerrige på andre mennesker. De kommuniserer tydelig og gir både retning og mening. De har stabile følelser og god kontroll over hvilke følelser de viser overfor andre.
Gode ledere ønsker dessuten å bidra med noe nyttig til andre. De er prososialt motiverte.
Luk ut de som ikke bør bli ledere
Det er disse egenskapene man bør se systematisk etter ved utvelgelse av nye ledere. Og det finnes gode, forskningsbaserte måleinstrumenter for alle de egenskapene som er nevnt her.
Det bør også legges mye større vekt på å luke ut kandidater som ikke bør bli ledere. Alle som vil bli leder er ikke personlig egnet for det.
Mange selvutnevnte ledertalenter er så maktmotiverte og dominerende og så overbeviste om egen fortreffelighet at de kvalifiserer til en psykiatrisk diagnose innen kategorien personlighetsforstyrrelser snarere enn til en lederstilling.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 16. mars 2015.