Jeg har vært kjøpesenterleder. Jeg underviser i varehandel. Jeg sier: Hold butikkene stengt på søndager, skriver Robert Ingvaldsen.
KRONIKK: Robert Ingvaldsen om handel
Regjeringens forslag om å tillate søndagssåpene butikker vil gi kunder frihet til å handle når de vil, men ta fra mange av oss en nødvendig hviledag.
Som tidligere kjøpesenterleder og nå foreleser i varehandel er jeg kommet frem til 11 grunner til å beholde dagens ordning.
1. Butikkene vil ikke ha søndagsåpent
Coop, Norgesgruppen og arbeidsgiverorganisasjonen Virke mener det ikke er nødvendig med en ekstra salgsdag. Kun Rema 1000 ønsker søndagsåpent for å ha like muligheter til å tjene penger som butikker som allerede får holde åpent etter dagens regler.
Slik næringen ser det, vil en ekstra handledag gi økte kostnader, men samme inntekt. Vurderinger fra næringen og en Fafo-analyse (2015) viser at en ikke kan forvente mange flere sysselsatte i detaljhandelen med å ha åpent en dag til.
For mange butikker vil man bare fordele inntektene over flere dager, og for kundene kan søndagen bli den nye lørdagen.
2. De ansatte vil ikke ha søndagsåpent
LO og andre arbeidstakerorganisasjoner er imot, da de vil beskytte arbeiderne. Det jobber ca. 370.000 personer innen varehandel i Norge. Et mulig lovforslag vil ifølge en Fafo-rapport (2015) berøre ca. 245.000 medarbeidere. I tillegg kommer 45.000 innen kafé, frisør, renholdere, vektere og noen innen transport. Med foreldre på jobb må vi også ha barnehageplasser tilgjengelig.
I en rapport fra Danmark ble det vist at det blir flere jobber for studenter, men dette blir oppveid av at man mister fagfolk. En undersøkelse fra USA viser at mange av de søndagsåpne butikkene fyller opp med elever som medarbeidere, men bieffekten er at enda flere av dem sliter med å fullføre videregående skole.
3. Folket vil ikke ha søndagsåpent
To tredjedeler av befolkningen imot, viser en markedsundersøkelse for en tid tilbake.
4. Frivillige organisasjoner vil ikke ha søndagsåpent
De har plassert mange av sine arrangement på søndager. Det er vel heller ikke så overraskende at Kirken er mer opptatt av De ti bud og helligdagsfreden enn friheten til å kunne handle på søndager.
5. Søndagsåpent vil ramme nærbutikkene
Dagens regelverk tillater såkalte Brustad-buer på under 100 kvadratmeter å holde åpent også på søndager. Løsningen gir et helt annet handlemønster i forhold til om en tillater generell åpning for søndagshandel.
Nå handler det norske folk mat i gjennomsnitt tre til fire ganger i uken, og de søndagsåpne matbutikkene er en god nødløsning for dem som har glemt noe tidligere i uken. Denne hyppige handlefrekvensen, som innebærer en del småhandel, tilfaller også nærkjøpmannen.
Med søndagsåpent vil familiene foretrekke å reise lengre til de store sentrene og butikkene med det store utvalget og de beste prisene. Det har en sett i USA og andre land der en har søndagsåpent. Slik fungerer det også i Danmark, viser undersøkelser, og der er søndagen blitt en av de beste handledagene.
6. Søndagsåpent kan føre til fraflytting
Isolert sett kan det virke forlokkende for kundene å alltid ha tilgjengelige butikker. Men det vil gå utover den lokale handelsmannen som er avhengig av alle de småkjøpende kundene. Med nærkjøpmannen forsvinner også post og bank i butikk og apotek i butikk, og det er grunn til å tro at man vil få mindre mangfold og flere kjeder.
Er det ikke livsgrunnlag for butikken i distriktene, vil snart ikke noen ønske å bo der heller. Det kan igjen føre til at færre ønsker å investere i distriktsarbeidsplasser da det blir vanskelig å få tak i arbeidskraft. Flere peker nå på at man med søndagsåpent risikerer å øke fraflyttingen fra distriktene. Det ser man allerede konturene av i Danmark. Vinnerne med det nye forslaget vil være de store kjedene.
7. Likhet ble til hestehandel
Likebehandling av næringslivet har vært et argument fra regjeringspartiene. Som prinsipp har det mye for seg, men det må veies opp mot samfunnsinteresser.
På et møte i Bergen Næringsråd 21. april antydet Høyres stortingsrepresentant Erik Skutle at man på Stortinget nå diskuterer muligheten for at søndagsåpent skal gjelde alle andre enn de store kjøpesentrene for å ta vare på bysentrum. Hvis det stemmer, hva da med likhetstanken? Her lukter det hestehandel lang vei, etter mitt syn.
8. Samfunnsutvikling bør veie tyngre enn markedskreftene
Norge er et langstrakt land med spredt bosetting. Det er en styrke for oss med tanke på utnyttelse og forvaltning av f.eks. naturressursene og turisme.
Våre verdier, hva vi står for og hvordan vi ønsker å ha det i Norge, må politikerne hegne om. Markedskreftene sørger for at vi har et effektivt næringsliv. Men regjeringens lovforslag har kun vektlagt de markedsmessige sider i denne saken og ikke de samfunnsmessige.
9. Skaper ikke flere arbeidsplasser
Vurderinger fra næringen og en Fafo-analyse (2015) viser at en ikke kan forvente mange flere ansatte i butikkene med å ha åpent en dag til.
10. Regjeringens egne folk er mot
Ja, interessant nok har også lokallag av regjeringspartiene ønsker om å beholde hviledagen.
11. Vi trenger eksistensielle pustehull
Det er mulig å både legge til rette for næringslivet, samtidig som en beholder søndagsrestriksjonene på handelen som nå. Norge er ikke det eneste landet som har restriksjoner på søndagshandel. Tyskland og Frankrike har søndagsfri, med visse unntak.
Norge trenger en slik «annerledesdag» som vi kan disponere fritt, til å sette av tid til å være med hele familien og til idrett og kultur. Søndagsfri gir også mulighet for refleksjoner og ikke minst til å få nullstilt oss.
Dagens ordning gjør at vi sannsynligvis presterer bedre og har et rikere liv. Man nevner at forslaget gir studenter mulighet til ekstra inntekt, men må studentene ha en arbeidsdag til for å finansiere studiene sine?
Egentlig er spørsmålet om søndagsåpent et verdispørsmål, og ikke bare om hva markedet krever.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk i Bergens Tidende 9. mai 2015.