-
Næringsliv

Hvorfor er vi så redde for Asia?

Torger Reve

Asia er ingen trussel for Norge. Vi kan bruke veksten i Asia til å fremme omstillingen i næringslivet, skriver Torger Reve.

KOMMENTAR: Torger Reve om Asia

Det er ikke alle i Norge som forstår hvor viktig Asia er for norsk økonomi og norsk næringsliv. Asia har gjennom de siste tiårene forsynt oss med billige importvarer som har holdt prisveksten nede.

Den høye veksten i Asia, og spesielt i Kina, har gitt stor etterspørsel og høye priser for norske eksportvarer. Asia er nærmest umettelig når det gjelder etterspørselen etter energi, råvarer og norsk laks.

Køene hos Nav

Høy vekst i Asia betyr høy vekst i verdenshandelen, og dermed har også norsk shipping og maritim virksomhet hatt høy etterspørsel og gode rater. Til sammen har dette gitt oss et meget gunstig bytteforhold overfor utlandet.

Det siste er at vi har begynt å sette ut tjenesteproduksjon til India, ikke minst innen IT og engineering.

Hva ville skje dersom også offentlig virksomhet begynte å kjøpe administrative tjeneste fra India og andre lavkostland, slik banker og andre virksomheter allerede gjør? Kanskje er det slik køene i saksbehandlingen hos NAV best kan reduseres?

To perspektiver på Asia

Det er to måter å forstå utviklingen i Asia på:

  • Den ene er at norsk næringsliv er i ferd med å bli utkonkurrert av Asia, og utsiktene fremover er dystre. 
  • Den andre er at norsk næringsliv må lære seg å spille på lag med Asia, og dra nytte av den store veksten der. Da vil utsiktene fremover være lyse.

Det var nettopp sammenhengen norsk og asiatisk økonomi og næringsliv som var temaet under Norway-Asia Business Summit i New Delhi, India, nylig.

Denne årlige samlingen av norske og asiatiske toppledere, politikere, ambassadører og virkemiddelapparat bringer frem det beste av analyser og bedriftserfaringer i forholdet Norge – Asia.

Hele bredden

Hovedbudskapet i år var å utnytte de store markedsmulighetene som nå åpner seg i stadig flere asiatiske markeder. En stor og kjøpekraftig middelklasse er i ferd med å vokse frem både i Kina, India og Sørøst Asia.

Europeiske produkter står høyt i kurs, ikke bare de utpregede luksusvarene som har vært solgt i Asia til nå.

Dette gir markedsmuligheter for hele bredden av norsk industri, handel og kunnskapsbasert tjenesteproduksjon.

Vinner terreng

Tyske produkter er synlig til stede i de fleste industrielle markeder, men også i konsumentmarkedene står tyske merker sterkt.

Svenske handelskjeder som IKEA og H&M rivaliserer med spanske Zara om å ta store markedsandeler i Asia.

Telenor er i ferd med å bli det ledende mobilselskapet i land som Bangladesh, Pakistan, Thailand, Malaysia, India og Myanmar. 

DNV-GL har sannsynligvis flere ansatte i Asia enn noe annet norsk selskap, og da snakker vi om kunnskapsarbeidere med høyt kompetansenivå.

Jotun er ledende i maling både i Midtøsten og i Sørøst Asia, og de både produserer og selger lokalt. Norsk eksport av maritimt utstyr til Korea og Kina er høyere enn noensinne.

Yara står i spissen for en grønn revolusjon innen landbruk i mange land i Asia. DNB er en av de ledende bankene innen maritim/offshore også i Asia.

Handelshøyskolen BI utdanner kinesiske ledere til de multinasjonale selskapene fra sin base ved Fudan universitetet i Shanghai. Norsk sjømat er på menyen på alle topprestauranter i Asia.

Trenger kunnskap og tålmodighet

Mange norske bedrifter lykkes altså meget godt i Asia. Hvorfor fortsetter vi da å se på Asia som en trussel? 

Jeg tror det skyldes mangel på kunnskap og mangel på tålmodighet. Det er ikke mulig å ta en rask tur til Asia, inngå noen kvikke kontrakter og vente resultater året etter.  Asia er relasjonsøkonomier hvor en må bygge opp tillit over mange år, men da kommer også resultatene.

Det er klart at en del offshore jobber vil forsvinne til Asia, mest innen fabrication og engineering, men i all hovedsak vil Norge kunne møte konkurransen innen offshore fra Asia meget godt. Så lenge vi ligger fremst teknologisk vil vi klare oss.

Kan fremme omstilling

Hvordan kan Asia brukes for å fremme den omstillingen som nå foregår i norsk næringsliv? Her finnes det mange ulike modeller. 

Aker Solutions har valgt å gjøre store deler av sin engineering virksomhet fra Mumbai og Kuala Lumpur. Vard har valgt å kjøpe seg verft i Vietnam for å kunne tilby lavere byggekostnader for supplybåter enn om alt skulle bygges i Norge. Ulstein samarbeider tett med kinesiske verft, men gjør designarbeidet i Norge. REC har bygget opp waferproduksjon i Singapore for å betjene det voksende kinesiske markedet for solenergi.

Wilhelmsen Maritime Services har kontorer i de fleste store havnebyer i Asia for å følge verdensflåten. Norske fiskeeksportører finner stadig nye veier inn til Kina, selv om det politiske forholdet mellom Norge og Kina er på et historisk lavmål (etter utvisningen av to kinesiske forskere fra Universitetet i Agder).

Skipsbygging og vannkraft

Filipinene er ikke bare hovedleverandør av sjøfolk til norske skip, de tilbyr også stadig flere maritime tjenester, og er i dag fjerde størst i verden innen skipsbygging.

Mulighetene for norsk vannkraft er store i flere land i Asia.  Og da har jeg ikke en gang nevnt mulighetene innen miljøfeltet hvor utfordringene i Asia er ekstreme. Delhi har nå gått forbi Beijing som Asias mest luftforurensede by.

Muligheter

De store ‘nye’ mulighetene i Asia finner vi i land som Indonesia, India og Myanmar.

Indonesia har åpnet opp for utenlandske investeringer, og landet representerer et meget stort og voksende marked, ikke minst når det gjelder infrastruktur.

I Myanmar er Norge mer populært enn noe annet land, men demokratiet er skrøpelig, og tersklene for norske bedrifter er fortsatt høye.

De største mulighetene ligger nok i India, som gjør hva de kan for å tiltrekke seg utenlandske kunnskapsbedrifter. Det indiske markedet er fortsatt fragmentert og vanskelig å bearbeide, og valg av riktig partner er avgjørende for å lykkes. Vest-Asia, også kalt Midtøsten, er på vent inntil problemer med krig og konflikter løses. Det er nok av muligheter i Sør-Asia, Sørøst-Asia og Øst-Asia.

Det handler om å være på lag med Asia, se mulighetene og utnytte dem.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen sysla.no 6. mai 2015 med overskriften "Asia er ingen trussel for Norge".

Publisert 27. mai 2015

Du kan også se alle nyheter her.