Jørgen Randers er akademikeren, byråkraten, businessmannen og klimaeksperten. Nå fyller han 70 år og Gudmund Hernes spør: "Hvor går grensen?"
Jørgen Randers er en mangfoldig – og motsigelsesfylt – mann. Han er akademiker, men i stedet for bare å slå seg til ro innen universitetenes rammer, var han katapulten som gjorde Handelshøyskolen BI til en slagkraftig akademisk institusjon.
Han har aner og røtter i sosialdemokratiet, men han bygget landets største private lærested – ja, han fulgte Hårfagrelinjen og gjorde det ved å underlegge seg hele landet. Han skapte begeistring i distriktene fordi de kunne få utdannet entreprenører lokalt – og han tok pengene de betalte for kursene til å etablere en handelshøyskole i hovedstaden.
Randers begynte på en doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology, men sluttførte den i management ved Sloan School. Da hadde han alt vært medforfatter av boken Limits to Growth (1972), som satte en ny dagsorden for den globale miljødebatten – men bare på flyreisene for å tale om den siste, reviderte 40-årsutgaven, 2052: A Global Forecast for the Next Forty Years, har han kanskje bidratt til mer utslipp av CO2 enn hele det norske luftforsvar.
Les mer om Jørgen Randers kommentarer om klimastrategi: Stø kurs mot +2°C i 2052
Han har vekslet mellom å være klimapessimist og klimaoptimist, og han har både vunnet venner og skaffet seg motstandere i miljøbevegelsen. Han har vært businessmann – og han har vært byråkrat.
Så hva har han selv å fortelle fra dette sammensatte liv – som 22. mai har vart i 70 år? Var han født sånn eller er han blitt sånn? Hva har han å si til sitt forsvar? Eller for å spørre med tittelen på den norske utgaven av Limits to Growth: Hvor går grensen?
Gudmund Hernes, som er professor II ved Handelshøyskolen BI og forsker ved FAFO, samtaler under arrangementet "Åpent Forum" med Jørgen Randers, og han får sjansen til å fortelle om høydepunkter og bølgedaler fra et broket liv. Se video over.