Bak vår rygg er samfunnet endret til ikke lenger å være familiebasert og voksendominert, observerer Gudmund Hernes, professor II ved BI og forsker ved FAFO.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om samfunnstrender

Årets russesanger har utløst storm. Gamle grenser er krysset, det pornografiske innholdet er blatant. Jentebusser og guttebusser har like grove tekster, kvinnefiendtlige og fornedrende.

Foreldre fortviler. Noen skrev i Dagbladet 7. mai 2015 at attenåringer juridisk sett er voksne og kan stemme. Det betyr ikke at de er i stand til å ta veloverveide valg, eller at de alltid er i stand til å se konsekvenser. Derfor finnes det «feil attenåringer ikke bør få lov til å begå fordi de følger deg livet ut.»

Internett har evig hukommelse

Internett har evig hukommelse – også for arbeidsgivere og ratingbyråer. Du kan aldri flykte fra din fortid eller fjerne dine spor.

Russesangene er symptomer på noe større – ikke bare på grenser som er flyttet gjennom alt fra Big Brother til Trekant. For alle samfunn må besvare spørsmålet: Hvordan fører vi de unge inn i de voksnes verden?

Bak dette ligger et annet spørsmål: Hva vil det si å bli voksen? Læring gjennom erfaring får man ved å se og huske effektene av det man gjør. Så hvilke erfaringer trengs for å bli voksen?

Hva må du erfare for å bli voksen

Først: å fatte sammenhengene mellom handling og virkning. Hvor høyt kan man falle eller fort kan man kjøre uten å skades?

Dernest: Se virkninger for andre. Hvordan kan andre hjelpes, gledes eller skades av det man gjør? For å se dette, må man kunne leve seg inn i hva andre føler, hvordan de tenker og hvordan de reagerer – også på en selv. Og man må forstå hvordan det man gjør, påvirker kvaliteten på andres liv og arbeid – og hva de ikke glemmer.

Samfunnsendringene de siste to hundre år har radikalt endret betingelsene for denne type læring.

For de unge er koblingen mellom handling og virkning blitt fjernere. Den kommer senere og er mer indirekte, noe den store amerikanske sosiologen James S. Coleman skrev innsiktsfullt om på 1970-tallet.

Radikale endringer

Colemans innsikter handler i kortversjon om hvordan barn og unge i bondesamfunnet ble tatt inn i de voksnes verden gjennom familiens arbeid, gjennom praktisk virke tilpasset deres egen alder. Man kunne hesje og holde tømmene fra man var fem, men ikke prøve å sko hesten før man var femten. De voksne satte kulturen og dominerte livet, med normer som var felles. Og om det trengtes, så brukte de tukt. Avstanden var kort mellom handling og konsekvens.

I industrisamfunnet flyttet far ut fra familien og fikk sitt liv styrt av fabrikklokken. Barnearbeid fulgte med, også dét styrt av maskiner, ofte farlige. Så opplæringen ble mer og mer overtatt av avsondrede institusjoner, skoler der barn var underlagt lærerens disiplin, men også jevnaldringens kultur. Koblingen mellom handling og konsekvens ble middelbar: Lær nå – bruk senere!

I dagens samfunn har mor også vandret ut i arbeidslivet, og familien er stengt på dagtid. I den ene enden avløses familien av de utvidede barnehagene, i den andre av videregående opplæring og studier. For de unge betyr det stadig lengre utsettelse av det de skal gjøre som voksne – og stadig større avstand til de voksnes arbeidsliv. De er innesluttet i en ungdomskultur som blir båret av medier som lærere kjemper mot og de voksne ikke er à jour med: for pensjonister kan selv nettbanken være skremmende.

Bak vår rygg

Bak vår rygg er altså samfunnet endret til ikke lenger å være familiebasert og voksendominert. Det er ikke lenger et samfunn der selve arbeidet pålegger disiplin, og det er ikke lenger informasjonsfattig og verdifast.

Nå er de unges verden blitt voksenfjern, skoledominert, alderssegregert, medieintens og verdisplittet. De voksne er mindre med i de unges verden, og de unge mindre med i de voksnes.

Samtidig har de unge fått mer myndighet, til å stemme, reise og velge – og til å styre hjemme. Mange av følgene som før fulgte egne valg, er fjernet eller borte. Graviditet betyr ikke «å komme i uløkka». Stryker du til eksamen, kan du lett ta faget på nytt. Har du ikke jobb, har du Nav. Spissformulert: Samfunnet er mer konsekvensløst.

Mer konsekvensløst samfunn

Rommet rundt fylles av det vi kan kalle det russe-industrielle kompleks: Firmaer som i det dulgte skuffer inn millioner på drakter, busser og låter. I det inngår privatskoler à la Bjørknes, som lar deg kjøpe det du tapte mens skolen var gratis. Det finnes alltid en ny sjanse!

I første ledd hjelper dette dem som tabbet seg ut på første forsøk. Andreleddseffekten er at de som jobbet, også må ta opp fag. Med i komplekset hører også regler om fravær og forsentkomming, som løsnet koblingen mellom handling og virkning og tillot elever å forstyrre i stedet for å forbedre hverandres arbeid. Og ja – fikk du ikke russetiden helt med deg, gir fadderuken ved de høyere lærestedene en ny sjanse!

De unge er ikke dumme. Men de er opportunistiske, og de lærer fort! I vår har vi sett hvordan fallet i oljemarkedet har endret hvilke studier de søker.

Du får altså ikke læring – eller ansvar for den – hvis valgene du treffer, er uten følger. Men konsekvenser er sosialt organisert. Russesangene er begredelige.

Men det er de voksnes ansvar å forme samfunnet slik at de unge får sjansen til å bli voksne – litt etter litt, mer og mer, hele tiden.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 15. mai 2015.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Gudmund Hernes, professor II ved Handelshøyskolen BI og forsker ved FAFO.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på