Hvordan skal ledere takle stjerner som klikker på jobben? La dem slippe unna eller behandle dem som andre ansatte?
KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse
TV-personligheten Jeremy Clarkson (lenke til oppslag i Wikipedia) var programleder for tv-showet «Top Gear», med 350 millioner seere over hele kloden. I mars klikket han da det ikke sto varm mat klar etter en lang arbeidsdag.
Han gikk løs på kollega Oisin Tymon med knyttnever og serverte noen av de verste glosene i det engelske språket.
Dette var ikke første gangen Clarkson utfordret grensene for rett og galt. Tidligere har han vært i søkelyset for rasistiske og sexistiske utsagn, og fått advarsler fra ledelsen i BBC. Nå gikk han for langt. Kringkastingsselskapet bestemte seg for ikke å forlenge kontrakten.
En ny sjanse?
Var det riktig av BBC å bryte med Clarkson? Burde han fått en sjanse til?
Jeg har bedt 250 masterstudenter på BI om å vurdere dette. De måtte ta hensyn til etikk, jus, økonomi, omdømme og personlige og felles verdier. De gransket også BBCs verdigrunnlag. Flere av studentene er tilhengere av Clarkson og programmet hans. De gikk inn i analysen med stort engasjement.
De fleste konkluderer med at det var riktig av BBC å avslutte kontrakten. Organisasjonen har respekt for kolleger som en av sine kjerneverdier. Hvis Clarkson hadde fått lov til å fortsette, ville den verdien vært lagt død i BBC.
Enkelte av studentene legger vekt på at mannen har bedt om unnskyldning, og fortjener å få starte med blanke ark igjen. De mener det er formildende at Clarkson gikk på tom mage da han kom med sine slag og skjellsord. Dette argumentet har de hentet fra en fagforening i BBC som mener hendelsen er et resultat av dramatiske innskrenkninger i organisasjonens matbudsjett. Moralpsykologisk er dette et interessant argument. Flertallet av studentene lot seg ikke imponere av det.
Lederutfordring
Stjerner som klikker, er en ledelsesutfordring. Dette er individer som skinner i kraft av sine prestasjoner. De kan oppleve at de har et større handlingsrom enn andre til å bryte normer. Mer eller mindre bevisst kan de forestille seg at stjernestatusen beskytter dem mot sanksjoner som gjelder for alminnelige folk i organisasjonen. Ledelsen kommer ikke å ha råd til å utfordre eller sette seg opp mot dem.
Ofte er dette individer som ikke er vant til å møte motstand og protester når de oppfører seg dårlig mot kolleger. De har kommet inn i et mønster hvor bøllete adferd er blitt hverdagslig.
Det er et element av såkalt moral hazard her. Individene tar større risiko enn de ellers ville ha gjort siden de ikke regner med å måtte ta støyten for det de gjør. Kolleger kan bli nedbrutt og syke av en stjernes adferd, men han eller hun har aldri behøvd å stå til ansvar, og antar at det blir slik i fremtiden også.
Frikort til å oppføre seg som drittsekk
Stjernebeskyttelse kan foregå i så ulike miljøer som ved et sykehus og i en fotballklubb. Ansatte ved et sykehus fortalte meg en gang om en kirurg som i en årrekke viste krass og bøllete oppførsel mot kolleger uten å bli konfrontert med det. Han var blant de beste i landet til å utføre en bestemt type livreddende operasjoner. Advarsler om oppsigelse preller av på en slik person. Han vet at ledelsen aldri kommer til å fjerne ham fra stillingen. Da vil menneskeliv gå tapt. Det vil ingen ha noe av.
Innen fotball kan en trener stå i dilemmaet mellom å slå ned på stjernens oppførsel ved å sette ham ut av laget eller prioritere resultatet. Det er ingen tvil om at sjansene for å vinne neste kamp reduseres om stjernen settes på benken. Derfor er det fristende å se gjennom fingrene med oppførsel som andre aldri i verden ville ha sluppet unna med.
Fra en leders ståsted kan reaksjonen når en stjerne klikker, være avgjørende for egen troverdighet og tyngde. På kort sikt kan det være svært ubehagelig å konfrontere stjernen. På lengre sikt øker det muligheten for å bygge et arbeidsmiljø hvor folk respekterer og støtter hverandre.
Denne gevinsten kan lederen se langt etter hvis stjernen har frikort til å oppføre seg som en drittsekk.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 13. mai 2015.