Terror-fellen er veletablert, men demokratiske stater går i fellen gang på gang, advarer Nick Sitter og Tom Parker, som forsker på terrorisme.

KOMMENTAR: Nick Sitter og Tom Parker om terrorisme

Frankrikes statsminister François Hollande annonserte nye anti-terrorisme tiltak og en utvidelse av fransk sikkerhetstjenestes rolle i «krigen mot terrorisme» kort etter angrepet på tidsskriftet Charlie Hebdo i januar i år.

Den nye loven kom 5. mai 2015, innført som et hastetiltak under en akselerert prosedyre, med støtte fra begge de største politiske partiene.

En lignende lov ble vedtatt i Canada 6. mai, også denne med overveldende flertall, etter terror-angrep i oktober i fjor. Etter at Al Shabaab angrep på Garissa-universitetet i Kenya 2. april lovet president Uhuru Kenyatta å svare på den «mest alvorlige» måten. Uken etter forlangte visepresident William Ruto at FN skulle stenge en flyktningeleir i Garissa-området.

Trussel mot stater?

I etterkant av angrep fremstilles terrorisme ofte som en eksistensiell trussel mot stater, særlig demokratiske stater. Historien viser i midlertid at dette sjeldent er tilfelle: Det eneste overbevisende tilfelle der et demokrati har falt som en direkte konsekvens av en terrorkampanje var militærkuppet i Uruguay i juni 1973.

I virkeligheten er terrorisme sjeldent eller aldri en trussel mot stater eller demokratier som sådan, verken i det korte eller lange løp. Terrorisme er en reell trussel mot mennesker i samfunnet, både som fysiske og psykologiske offer for voldshandlinger.

Imidlertid står demokratier og deres borgere overfor mer substansielle trusler. Organisert kriminalitet, narkotikahandel og korrupsjon har en større effekt daglig en terrorisme noen gang kan forventes å ha. Hjertesykdommer, trafikkulykker, og til og med influensa utgjør en mye større trussel mot liv og legeme.

Handler i det skjulte

Terrorister kan ikke, gjennom terrorisme alene, ødelegge demokratiske stater. Mange forstår dette. Derfor forsøker de å provosere stater til å overreagere.

Terrorister agerer i det skjulte, men skriver i åpenhet. En av de første moderne terrorister, Sergei Nechaev, oppfordret til å la de verste russiske politi og offiserer overleve, så de kunne drive folket til revolusjon.

Baskiske ETA kalte dette aksjon-undertrykkelse-aksjon. Al Fateh kalte det sekvensiell detonasjon (al-taffir al-mutasalsil), og den brasilianske gruppen Nasjonal Frigjøringsaksjon etablert av Carlos Marighella skrev til og med i sitt manifest at deres mål var å skape en krise som ville provosere til militærkupp.

Abu Musab Al Zarqawi, som ledet Al Qaeda i Irak fra 2004-2006, bygget sin strategi på samme ide. I et brev til Al Qaeda ledelsen, som amerikansk etterretning senere publiserte, oppfordret han til særdeles brutale angrep mot sivilbefolkningen for å provosere regjeringen og amerikanerne.

Unngå terror-fellen

Terror-fellen er veletablert, men demokratiske stater går i fellen gang på gang. Terrorisme er en form for politisk jiu-jitsu: terroristene ønsker å bruke statens styrke mot seg selv.

Et bedre svar er å unngå fellen, bevare styrke og forholde seg rasjonell og rolig selv når man er konfrontert med terrorisme. Instrumentene vi allerede har, er sterke nok. Sterkere politimakt, mer nærgående overvåkning, og sikkerhetstiltak som begrenser individuell frihet vil bare styrke polariseringen i samfunnet.

Vedtak som er fattet kort etter aksjoner har en tilbøyelighet til å være drastiske, virke mot sin hensikt, og å være vanskelige å endre.

Selv når roligere tider kommer tilbake, kan det være politisk vanskelig å fjerne slike tiltak. I USA har president Obama funnet det vanskelig å stenge Guantanamo-fengselet, selv om både de demokratiske og republikanske kandidatene lovet dette i valgkampen i 2008.

Britene oppsummerte dette i andre verdenskrig på en velkjent rød plakat som ikke trenger oversettelse: KEEP CALM AND CARRY ON.

Referanser:

Nick Sitter (2015): «Terrorisme og demokrati». Publisert i april i antologien «Demokrati», Malnes & Thorsen (red.), Deryers Forlag.

Tom Parkers «It’s A Trap: Provoking an Overreaction is Terrorism 101» kommer i juni utgaven at RUSI Journal, utgitt av UK Royal United Services Institute

Nick Sitter: «Terrorismens historie». Kommer ut på Dreyers Forlag i januar 2016.

Bilde viser president Francois Hollande i Frankrike. Foto: Matthieu Riegler, CC-by 3.0.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor Nick Sitter ved Handelshøyskolen BI og Adjunct Professor Tom Parker ved Bard Globalization and International Affairs Program i New York City.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på