Mange ledere bruker ikke kunnskap fra forskning for å bli bedre. En viktig grunn er alle kvakksalverne som selger populistisk vranglære.
KOMMENTAR: Linda Lai om ledelse
Som forsker på ledelse får jeg ofte spørsmål om hvorfor så mange ledere ikke bruker ny kunnskap fra forskning. Den gir matnyttige og godt kvalitetssikrede svar på hva som fungerer best for å skape gode resultater gjennom medarbeiderne.
Likevel velger mange ledere helt andre tilnærminger, som bryter ned både motivasjon, innsats og lojalitet blant medarbeiderne. Og derfor gir dårligere resultater.
En viktig grunn til at forskningen kommer til kort, er at en stor skare av selvutnevnte eksperter har tatt opp konkurransen.
Bullshit som produkt
Produktet deres er bullshit i ordets rette forstand: floskler, slagord og lettselgelige, dårlige og kortsiktige løsninger. De er kvakksalvere i ledelse.
Alle kan kalle seg ekspert på ledelse og gi råd om ledelse. Nåde den som gjør det samme på andre områder, for eksempel helse. Vaksinemotstanderne blir latterliggjort for åpen scene. Bloggeren «Fotballfrue» blir kritisert for å uttale seg om prevensjonsmetoder. Medisinere har et felles begrepsapparat og er enige om hva «pancreas» refererer til.
På området ledelse er det derimot fritt frem for kvakksalvere og heksedoktorer. De hoster stadig opp nye, upresise motebegreper og nye målemetoder, som lover endelige svar, kontroll og bedre resultater.
Fritt frem for kvakksalvere
Kvakksalverne innen ledelse kjenner ikke til så mye av forskningen om det de gir råd om. Og de avviser uansett forskningen som irrelevant. Eller så er de «uenige» i det den viser. Når noen er uenige i forskningsfunn, betyr det stort sett at de ikke liker dem.
Kvakksalverne forstår heller ikke metodene og grunnlaget for forskningen de kategorisk avviser. De stoler mer på sitt bitte lille, personlige utvalg av erfaringer og sine egne vurderinger, enn på forskning av mange forskere og på tvers av tusenvis av medarbeidere, organisasjoner og situasjoner.
Kvakksalverne er med andre ord ubevisst inkompetente og ofre for den såkalte Kruger-Dunning-effekten. De ser på seg selv som verdensmestre og undervurderer hvilken kunnskap som finnes og hva andre kan. De lurer ikke bare andre, mot betaling, men også seg selv.
Kunnskap om god og dårlig ledelse
Vi som forsker på ledelse bør bli bedre til å kommunisere kunnskap til ledere og andre som er opptatt av god (og dårlig) ledelse. Vi som jobber ved høyskoler og universiteter, bruker allerede store deler av vår tid til nettopp det. Vi holder kurs og foredrag, og vi skriver bøker og artikler. Mange av oss formidler også kunnskap på sosiale medier og deltar aktivt i samfunnsdebatten.
Men kvakksalverne er mange flere enn oss, og de roper mye høyere for å selge budskapet sitt. De bruker retoriske grep og slagord som gir dem drøssevis av «likes» i sosiale medier og bestillinger fra ledere på leting etter enkle og raske løsninger. Og det klinger i kassen.
Mange ledere fortsetter derfor med utdaterte og ofte direkte skadelige metoder. Eksemplene er mange. Lederne vil motivere, men ender opp med medarbeiderne som rivaliserer og skjuler kompetanse fra hverandre, fordi kvakksalverne insisterer på at intern konkurranse og individuell prestasjonslønn er nøkkelen til motivasjon.
Dyre råd
Lederne følger kvakksalvernes råd om å få medarbeiderne ut av «komfortsonen». De glemmer at for å bli skikkelig god, kreves det ofte masse kjedelig øving og terping, ikke bare utfordringer og moro. Og noen drukner på for dypt vann.
Lederne innfører stadig nye og mer avanserte måle- og kontrollsystemer, etter råd fra kvakksalverne. I praksis erstatter de ledelse med overvåkning, detaljstyring og mistillit.
Kvakksalvernes råd er på kollisjonskurs med det vi vet fra forskning. Kvakksalvernes råd er dyre, både i honorarer og konsekvenser. Kunnskap basert på forskning er rimelig og lett tilgjengelig, og en god investering.
Jeg oppfordrer derfor alle ledere til å lese en god, forskningsbasert fagbok om ledelse, ikke bare som sommerlektyre, men som fast innslag på nattbordet. Oppfordringen går også til kvakksalverne.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar om ledelse i Dagens Næringsliv 13. juli 2015 med overskriften "Kvakksalvet ledelse".