Læreryrket er ikke tjent med så sterk ensretting som en full profesjonalisering tilsier. Mangfoldet i skolen ville sannsynligvis blitt for lite.
KRONIKK: Tom Colbjørnsen om ledelse
Regjeringen har nylig satt ned et ekspertutvalg som skal analysere lærerrollen.
Kunnskapsminister Røe Isaksen sier i den forbindelse at det vil være bra for lærerne å styrke sin profesjonskultur og profesjonsorganisasjon.
Det er vanlig å definere en profesjon som en gruppe yrkesutøvere som har enerett til å utføre bestemte yrker fordi de har tatt en spesiell utdannelse.
Læreryrket som profesjon
Dersom læreryrket skulle bli fullt profesjonalisert på linje med enkelte helsefaglige profesjoner, må det i henhold til en slik definisjon innebære følgende:
Lærerutdannelsen må være tilstrekkelig lang og enhetlig til å utruste studentene med felles verdier og faglige standarder. Kjerneverdier og yrkesstandarder må ligge fast og være felles, slik at utøverne kan utvikle sterk identitet med yrket, og læres opp til å være stolte av fagets samfunnsoppdrag. Det må settes grenser mot uhemmet faglig mangfold. «Kvakksalveri» må forebygges.
En utdannelse som preges av konkurranse mellom forskjellige faglige paradigmer svekker profesjonsidentiteten. (Det er grunnen til at for eksempel sosiologer aldri har kunnet bygge en profesjon.) Et visst mangfold er allikevel nødvendig, blant annet for å trene studentene i selvstendig refleksjon. Utdannelsen må også gi muligheter til å spesialisere seg.
Enerett til å være lærer
Lærerutdanningen må gi enerett til å fungere som lærer. Yrkesmonopolet må være forankret i offentlig godkjente autorisasjons- og godkjenningsordninger, og samsvare med lærerutdanningens innhold. Autodidakter og «ufaglærte» har i prinsippet ingen plass, uansett hvor gode kunnskapsformidlere de måtte være.
Profesjonens interesser må ivaretas av en profesjonsorganisasjon som fungerer både som fagforening og som faglig forening. Som fagforening arbeider den for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, mens den som faglig forening engasjerer seg i innholdet i profesjonsutdannelsen, og i kvalitetsstandardene for yrkesutøvelse. Profesjonsforeningen bidrar også, på fullmakt fra det offentlige, til å administrere sitt eget yrkesmonopol, blant annet ved å utvikle og forvalte spesialistutdanninger. I Norge er Legeforeningen det nærmeste vi kommer en komplett profesjonsforening.
Fordeler med profesjonalisering
En profesjonalisert lærerrolle kan ha mange fordeler.
- Styrket felles identitet med yrket, og økt stolthet over fagets kjerneverdier og «mission», kan både motivere lærerne og gi yrket økt status.
- Felles utdanningsbakgrunn kan stimulere det faglige samarbeidet lærerne imellom.
- En profesjonsforening kan mobilisere medlemmene til faglig dugnadsarbeid. Akademikerne anslår at mellom 500 og 1000 av landets fremste kapasiteter innen helsefag er involvert i slik virksomhet.
- Yrkesmonopol kan gi økt gjennomslag for krav om høyere lønn og bedre arbeidsforhold, og styrke rekrutteringen til yrket.
- Profesjonsforeningens faglige engasjement kan gjøre det tryggere for det offentlige å delegere faglige beslutninger til lærerne. Behovet for detaljert statlig styring av læreryrket, som de fleste nå mener har tatt overhånd, blir mindre.
Uheldige bivirkninger
Profesjonalisering av læreryrket kan imidlertid også ha uheldige virkninger.
- Profesjoner risikerer å lukke seg rundt egendefinerte kvalitetsstandarder, og å komme i utakt med nye behov hos elever og andre brukere. Yrkesmonopolet gir makt til å avvise ekstern kritikk.
- Et enhetlig utdanningssystem for lærere kan begrense rommet til å eksperimentere med alternative utdanningsmodeller.
- Formalkompetanse fortrenger realkompetanse som rekrutteringsgrunnlag til yrket. Samfunnet kan gå glipp av verdifull undervisnings- og formidlingskompetanse.
- Profesjonsorganisasjoner kan praktisere faglige godkjennelser på en unødig restriktiv måte for å presse opp lønningene. Uklare grenser mellom å være fagforening og faglig forening kan skape habilitetsproblemer.
- En sterk profesjonsforening kan begrense skoleledelsens og skoleeiers handlingsrom, og gjøre det vanskelig for disse å forvalte sitt ansvar.
En ytterligere profesjonalisering av lærerrollen kan gi lærerne økt status, høyere lønn, økt kompetanse, innflytelse på praktiseringen av eget fag, og redusert statlig detaljstyring.
Det er allikevel tvilsomt om profesjonaliseringen bør drives like langt for lærerne, som for legene og andre helseprofesjoner. Mangfoldet i skolen ville sannsynligvis blitt for lite.
Læreryrket er ikke tjent med så sterk ensretting som en full profesjonalisering tilsier. Legene har større behov for å avverge kvakksalveri, enn lærerne har for å beskytte seg mot alternative faglige paradigmer.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 3. august 2015 med overskriften "Profesjoners makt og avmakt".