Vekst frigjør derimot ressurser til miljøbevaring, til kunnskap og kunst, til kreftbehandling og barnemedisin.

KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om økonomi og klima


I våres var det kaldt. Veldig kaldt. Vi som sykler, brukte hansker til langt ut i mai. Og vi som liker å gruble, var betenkte, for klimaendringer gir ikke bare varmere vær. Grubleriene fortsatte på sommerferie i California, hvor situasjonen nå er prekær etter at vinteren hadde gitt det minste snøfallet på mange hundre år.

Alle spør seg: Hvor raskt endrer klimaet seg? Hva kan vi gjøre?
Selv balet jeg med spørsmålene mens jeg kjørte rundt i en bil som var så stor at den laget bulk i samvittigheten. (Ja, jeg kjøpte klimakvote.) Kanskje ferien skulle ha vært lagt hjemme på svaberget i stedet? Et naturlig sted å starte resonnementet er med det økonomiske begrepet «effektivitet».

Økonomer sier at det er effektivt å gjennomføre en aktivitet hvis viljen til å betale for den overstiger samfunnets kostnader.

Prisen for å rydde opp
Hent kaffe, for vi tar noen eksempler.
Anta at «vår mann» Terje får glede av å harve rundt i en svær firehjuling. Men anta at gleden er mindre enn gleden ryddemannskapet har ved fritiden de må ofre for å rydde opp etter ham. Det er da samfunnsøkonomisk effektivt at Terje lar være.

Vidars glede, derimot, ved å putre rundt i en snekke kan imidlertid være større enn ulempen til rensefolkene. Da er det effektivt å gjøre det. Terje hadde ikke vært villig til å betale nok for å rydde opp, men Vidar hadde det.

Forutsetningen er at alle kostnader – nåtidige og framtidige – ved aktivitetene blir inkludert i prislappen og at glede kan oversettes til betalingsvillighet.

Et hovedproblem er at de ufødte ikke kan rapportere, så vi må utpeke representanter til å ta vare på deres interesser.

Det har vi gjort; vår felles fornuft er nedfelt i myndighetenes regelverk. Uten dette ville kostnader skyves over på andre – eller til andre generasjoner.

Upopulære avgifter
Økonomenes bidrag er et verktøy som kan korrigere for misforholdet mellom nåtidens prislapp og fremtidens totalkostnad. Riktig gjettet: det er avgifter, på fagspråket kalt Pigou-skatter.
Ja, det er vanskelig å beregne rensekostnadene, men det er derfor vi har forskere. Beregningsvanskene er små sammenlignet med den egentlige utfordringen: Motstanden. Avgifter er enormt upopulære. Nåtidens velgere vil ikke ha dem; bare se på den amerikanske valgkampen.

Den som foreslår økte avgifter på bensin, er politisk død. De som rammes, utlendinger eller ufødte oldebarn, kan ikke stemme.

Så hva skal vi gjøre? Klimaforsker Kevin Anderson fortalte til Dagens Næringsliv 13. juni 2015 at han ikke hadde fløyet på 11 år, og sa at de nødvendige endringene krevde «å gi slipp på kapitalismens hellige ku: økonomisk vekst». Er det riktig?

Askese ingen løsning
Nei. I hvert fall ikke nødvendigvis. Trolig vil askese lindre samvittigheten – og det kan være hovedpoenget for de pietistiske – men det er neppe veien å gå i klimaspørsmålet. Vekst er en del av løsningen, ikke problemet, for vekst frigjør ressurser til miljøbevaring. Noen sier økonomisk vekst medfører svære SUV-er og Gucci-vesker – og det høres ut som unødvendig fråtsing.

Men økonomisk vekst er mye mer. Vekst inkluderer kreftmedisin og eldreomsorg. Spedbarn som reddes fra vuggedød. Vaksine. Samfunnsansatte operasangere.

Historisk har det riktignok vært en sterk sammenheng mellom økonomisk vekst og materielt forbruk. Det mentale C-momentet blir da at det ikke nødvendigvis – kanskje heller ikke sannsynligvis – blir sånn i fremtiden. For økonomisk vekst inkluderer kunnskap, matematiske teorem og dikt. Kunst. Dataspill. Koding. Materielt konsum blir gradvis erstattet av digitalt konsum – bare se hvordan avisstoff formidles.

Vekst er en del av løsningen, ikke problemet, for vekst frigjør ressurser til miljøbevaring
Særlig, sier flere skeptikere, og rister lett på hodet over håpløse økonomer. Vel, la oss ta et illustrerende eksempel. Vi går til Robinson Crusoe, som har med seg Erikson og Sivertson pluss Fredag, Lørdag og Søndag. Denne seksmannsøkonomien har et brutto-øyprodukt (BØP) av fisk, kokosnøtter og palmeblader. Kun materielle ting.

Hva skal fylle menneskets hjerte?
Dette synes de er stusslig. Mennesket trenger noe som fyller dets hjerte – og det er ikke nok med røverhistorier ved bålet. Lørdag er meget kreativ, og han begynner å synge ved grotten Hotify. Sangene har gripende tekster om elver og sultne hjerter. Dette blir populært. For å få råd til konsertene, overtar de andre fiskingen til Lørdag.

Sivertson kaster seg på. Han pønsker ut matematiske nøtter han kaller Fudoku. Fredag lager den spennende føljetongen «Game of stones». Fysisk lager øya det samme som før, men det er økonomisk vekst likevel. For tjenestestrømmen tiltar.

Nysgjerrig innstilte lesere ser at dette ikke er tatt helt ut av løse luften. For verdensøkonomien skaper flere tjenester – særlig digitale – med et gunstig karbonavtrykk.

Økonomene poengterer at selv om lavkarbontjenester øker, er det likevel viktig å innføre riktige priser på høykarbonvarer. Hvis en flytur koster 1000 kroner i bedriftskostnader og 1000 kroner i klimarensing, vil en billettpris på kun ett tusen gi gale signaler og derfor overforbruk.

For at folk skal velge informativt, må prislappen reflektere alle kostnader.
Får vi til dette, kan vi redde barna fra valget mellom å leve i en badstue eller på 80-tallet. For riktige priser vrir den økonomiske veksten mot lavkarbonvarer. Riktige priser gir riktige signaler – som gir riktige valg.

Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 23. august 2015 under vignetten «Ukeslutt».

Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på