Ledelse er noe som skjer mellom mennesker, og ikke i hodene på noen få utvalgte på toppen, skriver Øyvind Kvalnes.
KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse
Shankar kom litt sent på jobb den dagen. Han oppdaget til sin forferdelse at folk allerede hadde klatret opp i stillasene og begynt å pusse på fasaden. De hadde begynt før de hadde fått skikkelige instrukser om hvordan arbeidet skulle gjøres.
Shankar gikk til sjefen sin og forklarte situasjonen.
- Nå får du ta ledelsen og sørge for at folk kommer seg ned fra stillasene, sa hun.
Kunne den stillferdige og forsiktige Shankar virkelig gjøre det? Han gikk ut på gårdsplassen, og kikket opp på flokken av arbeidere som skrålte og ropte til hverandre mellom etasjene. De var en høylytt og skremmende gjeng. Hvordan ville de reagere på en beskjed nedenfra, som kom fra lille han?
- Kom dere ned fra stillasene. Det er for tidlig å starte nå! ropte Shankar ut med sin mest myndige stemme.
Først skjedde ingenting. Så begynte arbeiderne å klatre stille og rolig ned fra stillasene. Ingen protesterte på å få beskjed fra en innadvendt jypling.
På BI har vi for tiden besøk av professor Shankar Sankaran (lenke til faglig hjemmeside) fra University of Technology i Sydney, Australia. Han er en erfaren praktiker, forsker og underviser innen prosjektledelse. Historien over har han opplevd selv. Han bruker den som inngang til å snakke om ledelse som et fenomen alle kan ta del i.
For han selv var den et personlig gjennombrudd. Han innså at alle - til og med en forsiktig ung mann med begrenset erfaring - kan sette ned foten og ta lederansvar i gitte situasjoner.
Kastet inn i ledelse
På et internt seminar ved instituttet utfordret han hver enkelt av oss til å tenke igjennom egne konkrete lederinnsatser: «Fortell meg om en situasjon du ble kastet ut i som krevde at du utøvde lederskap.» Det var en øvelse som overrumplet en gruppe akademikere som er vant til å tenke allment, og om andres ledelse, ikke sin egen.
For tiden jobber professor Sankaran med et forskningsprosjekt som sammenligner tradisjonell vertikal ledelse - ovenfra og ned - med horisontal ledelse, den som foregår mellom mer eller mindre likestilte individer.
Særlig i kunnskapsbedrifter er den gamle kongen-på-haugen-tradisjonen i ledelse helt uegnet til å få folk til å prestere godt sammen. Der gir det liten mening å lede ovenfra, med detaljerte instrukser og kommandoer om hvordan ting skal gjøres.
Lede seg selv og hverandre
Dyktige folk foretrekker å lede seg selv og hverandre. De presterer best når de ikke betraktes som brikker i et spill som styres og dirigeres av noen som har inntatt et perspektiv høyt over dem. Delt eller horisontal ledelse er noe som skjer mellom mennesker. Individene bytter på å ha initiativet og sette standarden for hva som skal gjøres.
Nå betyr ikke dette at vertikal ledelse er overflødig blant kunnskapsrike mennesker. I enkelte situasjoner må noen vise vei og bestemme hva som skal skje videre. Hvordan kan horisontal og vertikal ledelse kombineres mest mulig effektivt?
Det ligger i begrepet ledelse at noen leder, mens andre følger. Historien til professor Sankaran er en påminnelse om at disse rollene kan gå på rundgang. I et fellesskap hvor lederskapet er horisontalt, kan du være en som leder den ene dagen, og en som følger den neste.
Denne tenkemåten har praktiske konsekvenser for hvordan organisasjoner forbereder ledelse. Søkelyset flytter fra lederutvikling - som har handlet om personlig utvikling av noen privilegerte individer - til ledelsesutvikling, en trening for alle i å veksle mellom det å gå i føringen og det å bli ført av kollegaer.
Ledelse mellom mennesker
Horisontal ledelse innebærer at ledelse er noe som enhver person kan utøve. Å tenke på seg selv som leder er fremmed for mange, men det kan starte med utfordringen vi fikk fra professor Sankaran.
Bruk den gjerne selv, kjære leser: Prøv å komme på en situasjon du ble kastet ut i, som krevde at du tok lederskap. Det kan være i liten eller i stor skala. Kanskje var det en situasjon hvor andre var passive, og tanken din var at om jeg ikke gjør noe nå, så går dette skeis.
Slike hendelser kan få oss på sporet av at ledelse er en aktivitet for alle, og en som vi kan bevege oss inn og ut av.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 14. september 2015.