Vi kan ønske at innvandrere integreres, men kultureffektene består etter flere generasjoner. Dette har også økonomiske konsekvenser, skriver Rune J. Sørensen.

KRONIKK: Rune J. Sørensen om effekter av innvandring

Det er komplisert å avdekke årsakssammenhenger mellom kultur og økonomi. Økonomiske forhold påvirker vår kultur. Samtidig påvirker kulturelle verdier og oppfatninger økonomien.

Det er ikke lett å si hva som er årsak og hva som er virkning. For forskere er innvandring gull verd fordi det er et «naturlig eksperiment» som gjør det mulig å isolere effekter av kulturell bakgrunn på økonomiske forhold.

Et kulturelt laboratorium

Barn av koreanske, irakiske, amerikanske og somaliske innvandrerforeldre møter de samme forholdene i sitt nye hjemland. I Norge skal de gå på den samme skolen, få arbeid på det samme arbeidsmarkedet, og delta i det samme politiske systemet.

Barna får et felles oppvekstmiljø, men de mottar ulike kulturelle impulser fra foreldre og familie. Ved å sammenligne innvandrere fra ulike deler av verden kan vi kartlegge betydningen av kulturell bakgrunn for økonomisk atferd.

Spesielt har analyser av annengenerasjons innvandrere til USA gitt viktig forståelse av sammenhengen mellom kultur og økonomisk atferd. Kulturer gir ulik motivasjon til produktiv innsats i økonomien.

For eksempel: En tradisjonell kultur som ikke verdsetter innsats på skolen eller kvinners yrkesdeltakelse, vil hemme økonomisk vekst. Fordi verdier og oppfatninger overleveres mellom generasjoner kan disse virkningene være svært langvarige.

Den menneskelige kapital

Vår viktigste kapital er humankapitalen. Økonomer har ofte målt den ved antall år på skolebenken, men dette har vist seg å være misvisende. Det er reell læring – befolkningens kunnskaper og ferdigheter – som avgjør den enkeltes suksess på arbeidsmarkedet og bestemmer om et land oppnår høy eller lav økonomisk vekst.

Internasjonale tester som PISA og TIMSS viser at det er store forskjeller i kunnskapsnivå mellom land, også når elevene har gått like lenge på skolen. Skyldes sterke skoleresultater i Kina og Sør-Korea at foreldrene ser utdanning som viktig?

Mye tyder på at gode skoleresultater har en kulturell forklaring. Data om resultater på nasjonale prøver i 5. og 8. klasse viser store forskjeller etter opprinnelsesland.

Disse forskjellene skyldes ikke bare foreldrenes utdanningsnivå eller at ambisiøse foreldre velger «gode skoler». Foreldrenes kultur er viktig for barnas resultater på grunnskolen – også i Norge.

Arbeid eller mange barn?

I mange tradisjonelle kulturer er kvinnens plass hjemme. Da hjelper det lite hvis jenter gjør det godt på skolen. Kvinner som er født i USA, men har foreldre som kommer fra land med høy fertilitet og lav yrkesdeltakelse, føder mange barn og deltar lite i arbeidslivet. Innvandrere foretrekker gjerne å bosette seg sammen med folk som kommer fra samme land. Slik segregering fører til at kultureffektene blir sterkere.

Kultureffekten er sterkest når mange innvandrerne fra samme kultur bor i det samme område. Segregering forsterker kultureffektene.

En norsk studie tyder på at det samme gjelder i Norge. Kvinner med innvandrerforeldre som kommer fra land med lav kvinnelig yrkesdeltakelse er selv mindre aktive i arbeidslivet.

Å stole på folk flest

En effektiv økonomi forutsetter spesialisert arbeidsdeling. Mellommenneskelig tillit bidrar derfor til økonomisk utvikling. Der tilliten mangler blir det lett behov for detaljerte kontrakter, hjelp fra advokater og kanskje må konflikter løses i rettssalen, og rettssaker er kostbare.

Dersom folk ikke kan stole på hverandre blir det lett at en ikke ansetter folk eller legger samarbeidsprosjekter på is. Mange vil ikke sette i gang prosjekter med eller ansette folk de ikke stoler på, selv om det kunne vært økonomisk gunstig for begge parter.

Det er vanskelig å kartlegge betydningen av tillit ved å sammenligne land. Et godt rettssystem fremmer også tillit, slik at forskjeller mellom land kan både skyldes forskjellige institusjoner og ulik kultur.

Igjen kan vi lære mye ved å sammenligne innvandrere. De har med seg oppfatninger om andre mennesker til sitt nye hjemland, og overfører disse til neste generasjon. Kommer de med mistillit er effekten negativ; tror de at man kan stole på andre mennesker vil det bidra positivt i økonomien. Tillit fremmer økonomisk vekst.

Økonomiske konsekvenser

En omfattende og langvarig innvandring fra Europa til USA har gjort det mulig å studere i hvilken grad innvandrere tilpasser sine verdier og oppfatninger til kulturen dit de kommer. Det har vært mulig å analysere endringene helt opp til fjerde generasjons av innvandrere.

Det viser seg at kulturell endring skjer saktere på områder hvor familiens rolle dominerer, og hurtigere der hvor impulsene fra det øvrige samfunn har større innflytelse. Familieverdier, politiske og moralske holdninger og religiøs orientering endres langsomt gjennom generasjonene, mens endringer går raskere når det gjelder tillit til andre og synet på kvinners deltakelse i yrkeslivet.

Langvarig effekt

Med «raske endringer» menes forandringer over noen få generasjoner, ikke få år. Det er mulig å spore kulturelle effekter av opprinnelseslandet helt til fjerde generasjon. Innvandrerkulturer vil derfor ha langvarige effekter på mottakerlandets økonomi.

Det er selvsagt individuelle forskjeller mellom innvandrere. Likevel må det være lov å si at tradisjonelle verdier og oppfatninger dominerer i mye av Sentral-Asia og Midtøsten, og at slike kulturer vil ha negative økonomiske konsekvenser. Innvandrere fra Øst-Asia vektlegger innsats og sparsommelighet, noe som påvirker skoleresultater og yrkesdeltakelse positivt.

Kort sagt: vi kan ønske at innvandrere integreres, men forskningen forteller oss at kultureffektene består. Dette har økonomiske konsekvenser, fordi kulturell bakgrunn påvirker interesse for læring og kunnskap, mellommenneskelig tillit og yrkesdeltakelse.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i NRK Ytring 23. oktober 2015.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Vil du vite mer? Referanser til studier om temaer som omtales i kronikken.

Generelle oversikter
  • Fernandez, R. 2010. Does Culture Matter? NBER Working Paper 16277.
  • Luigi Guiso, Paola Sapienza and Luigi Zingales. 2006. Does Culture Affect Economic Outcomes? Journal of Economic Perspectives 20: 23--48.

Fertilitet og kvinners yrkesdeltakelse

  • Fernandez, R. and Fogli, A. 2009. Culture: An Empirical Investigation of Beliefs, Work, and Fertility. American Economic Journal: Macroeconomics 1:146.177.
  • Finseraas, H. and Kotsadam, A. 2014. Culture and Female Labour Supply. Working Paper, Institutt for Samfunnsforskning/Universitet i Oslo

Humankapital og økonomisk vekst:

  • Hanushek, E. and Woessmann, L. 2008. The Role of Cognitive Skills in Economic Development. Journal of Economic Literature 2008, 46:607.668.
  • Hanushek, E. and Zhang, L. 2009. Quality-Consistent Estimates of International Schooling and Skill Gradients. Journal of Human Capital 3: 107-143.
  • Hanushek, E. and Woessmann, L. 2012. Do better schools lead to more growth? Cognitive skills, economic outcomes, and causation. Journal of Economic Growth 17:267.321.

 Kultur og skoleresultater:

  • Levels, M., Dronkers, J., and Kraaykamp, G. 2008. Immigrant Children.s Educational Achievement in Western Countries: Origin, Destination, and Community Effects on Mathematical Performance. American Sociological Review 73:835.853.

 Tillit og økonomisk vekst

  • Algan, Y. and Cahuc, P. 2010. Inherited Trust and Growth. American Economic Review 100: 2060-2092.

 Kulturell stabilitet og endring:

  • Giavazzi, F., Petkov, I. and Schiantarelli, F. 2014. Culture: Persistence and evolution. NBER Working Paper 20174. 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på