«Civilize them with a Krag», sang soldatene rundt leirbålene på Filippinene. «The Krag» var Krag-Jørgensen-geværet, Norges første store våpeneksportartikkel, utviklet av en offiser og en børsemaker på Kongsberg.

KOMMENTAR: Christine Myrvang om økonomisk historie


Norge har en lang karriere som våpeneksportør, hvor magasingeværet Krag-Jørgensen markerte starten. Hovedpersonene var offiser og direktør Ole Krag og børsemakeren Erik Jørgensen. Begge arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikk (KV), men geværet var deres eget private prosjekt.

Historien om Krag-Jørgensen-geværet er en globale reise, der norsk våpenteknologi havnet i imperialistiske kriger i «alle» verdenshjørner i åra rundt 1900. Det var en spektakulær og blodig ferd.

Damn, damn, damn the Filipinos,
Cut throat kha-ki-ak-ladrones!
Underneath the starry flag
Civilize them with a Krag
And return us to our beloved homes!

Siviliser dem med en Krag! Den amerikanske kolonimakten hyllet «Kragen» i soldatsangene som runget i kantiner og rundt leirbål. I 1898 gikk USA til krig mot spanjolene på Cuba, i Puerto Rico og på Filippinene. Soldatene var utstyrt med Krag-Jørgensen-geværer, som ble valgt til amerikansk standardvåpen i 1892.

Krag-Jørgensen-geværet havnet også i Kina, hvor amerikanerne styrker ble satt inn for å slå ned bokseropprøret 1899-1901.

«Verdens beste»
Kragen ble valgt til standardvåpen i USA, i hard konkurranse med riflemodeller framstilt av store og kjente våpenprodusenter. Da var den allerede antatt av det danske forsvaret, og to år seinere satset også den norske militæretaten på Krag-Jørgensen-rifla.

Våpenet ble produsert på lisens, i USA foregikk dette ved Springfield Armory.

I 1893 ble det geværet vist fram på verdensutstillingen i Chicago. Det fikk en prominent plassering i «Regjeringsbygningen», som egentlig var forbeholdt amerikanske produkter.

En norsk observatør kunne med stolthet rapportere at publikum kalte våpenet «den beste rifle i verden».

Magasingeværet
Krag Jørgensen-rifla var et magasingevær. Magasinet inneholdt fem patroner og ble fylt på fra siden. Soldaten kunne med et enkelt ladegrep avfyre flere skudd etter hverandre, før magasinet fyltes på nytt. Sammenliknet med enkeltladere ga dette klare fordeler i krigssituasjoner.

Mange våpenprodusenter satset på magasingeværet. Teknologiutviklingen skjedde parallelt med at synet på idealsoldaten endret seg. Ilddisiplin var viktig når ladehastigheten økte, for å unngå å skyte seg tom i farlige situasjoner. Dømmekraft, snarrådighet og det å beherske våpenets tekniske sider, skulle bli vesentlig.

Privat business
Krag-Jørgensen-rifla var ikke en KV-oppfinnelse, men ble utviklet og patentert av direktør Krag og børsemaker Jørgensen privat. I 1890 opprettet de et eget aksjeselskap, Krag-Jørgensen geværkompani, som eide patentene.

Krag og Jørgensen var to innovative menn som nærmest på egen hånd erobret verden. Det var intet mindre enn en bragd, og de tjente gode penger på sin oppfinnelse. Erik Jørgensen døde allerede i 1896, og fikk selv ikke mye glede av pengene. Ole Krag klarte å spekulere bort mesteparten i eiendomsboomen som endte i Kristiania-krakket 1899.

Unionskonflikten
Det statlige KV profitterte altså ikke på oppfinnelsen, men ved fabrikken ble det satt i gang masseproduksjon av våpenmodellen. KV-direktør Ole Krag kjøpte raskt inn mye nytt maskineri, mye var amerikansk. Dette sprengte budsjettene.

Krag måtte forlate KV i 1895. Han ble «sparket oppover» i systemet og ble felttøymester i Kristiania. I praksis innebar det at han ble KVs overordnede, med ansvar for våpenkjøp til den norske hæren.

For myndighetene hastet det med å få ferdig store mengder av det nye magasingeværet, fordi landet sto oppe i en alvorlig unionskonflikt. Mange fryktet at en krig med Sverige kunne bryte ut. Derfor ble 33500 Krag-Jørgensen-geværer også produsert ved den østerrikske våpenfabrikken ÖWG.

Boerkrigen
Alle geværene til det norske forsvaret skulle være nøyaktig like, altså standardiserte, basert på utskiftbare deler. KV sendte kontrollører til ÖWG for å sjekke leveransene. Mange av de østerrikskproduserte våpendelene ble ikke godkjente fordi dimensjonene ikke var perfekte.

Krag-Jørgensen geværkompani kjøpte «ukurante» våpendeler og fikk ÖWG til å sette dem sammen til fungerende våpen. Disse ble solgt på verdensmarkedet. Det dreide seg ikke om mange rifler, men 300 ble f.eks. solgt til boerne i Sør-Afrika. De var i 1899-1902 i krig med Storbritannia, av boerne sett på som en frigjøringskrig.

Den kjente boergeneralen Tobias Smuts poserte mer enn gjerne med sin Krag-Jørgensen, satt sammen av «sekunda» deler fra ÖWG. Et av bildene ble produsert som postkort.


Noen KV-våpen fulgte norske offiserer som vervet seg i utlandet. Krag-Jørgensen-geværer havnet på den måten i Kongo, der nesten 200 nordmenn solgte sine tjenester til belgiske kong Leopold II. Dette var en av tidas mest blodige koloniseringsprosjekter.

Sultanens medaljer
I det osmanske riket forsøkte Ole Krag iherdig å få sultan Abdul Hamid II til å anta Krag-Jørgensen-rifla. Den tyrkiske sultanen likte våpenet, men valgte til slutt en Mauser, antakelig fordi tysk våpenindustri også kunne stille med finansieringsordninger. Krag og Jørgensen ble dekorert med blanke ordensmedaljer av sultanen, som plaster på såret.

Oberst Ole Krag pensjonerte seg i 1902, men fortsatte oppfinnervirksomheten fram til sin død i 1916. Han konstruerte flere automatpistolmodeller, uten at dette ble noen stor suksess. Krag var også agent for en fransk våpenprodusent.

Referanser:
Christine  Myrvang: Troskap og flid. Kongsberg Våpenfabrikks historie 1814-1945. Oslo: Pax Forlag 2014. 

Denne artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagbladet 31. oktober 2015 under vignetten «Historisk».

Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på