Ledere som ønsker å styrke organisasjonens evne til å nå sine mål, bør premiere hjelpende atferd og ansette personer som deler kunnskap og stiller opp for kolleger.
LEDERENS VERKTØYKASSE: Kunnskapsdeling
I hvilken grad er egen arbeidsplass et sted hvor folk støtter og hjelper hverandre når de står fast? Er det et godt karrieretrekk å bruke egne krefter på jobb til å løfte kollegaer som sliter?
Hjelpsomhet på jobb er et tema som har fått mye oppmerksomhet fra forskere de siste årene. Vi begynner å se tydeligere hvilken effekt det har både på fellesskap og individer at folk stiller opp for hverandre i kritiske situasjoner.
Historier og forskning om hjelp
Jeg har samlet historier og forskning om hjelp til boken Hjelp: Hvordan kan vi gjøre en forskjell for andre? (Cappelen Damm 2015).
Det har jeg gjort for å undersøke hvilke drivkrefter og utfall som kan forklare hjelpende adferd på jobb og i privatlivet. Jeg knytter an til Sokrates og Platon, som for godt over to tusen år siden hevdet at hjelpsomme mennesker gjerne får bedre liv enn dem som bare tenker på seg selv.
Gjennom århundrene har denne posisjonen blitt stemplet som godtroende og naiv, men de siste tiårenes forskning innen sosialpsykologi, medisin og biologi har gradvis gitt den høyere troverdighet. Medisineren Stephen G. Post har for eksempel påvist en positiv effekt på mental og fysisk helse hos folk som hjelper. Det er bra for kropp og sjel å stille opp for andre.
Dårlige kår for hjelpsomhet
Hjelpsomhet har hatt dårlige kår i organisasjoner hvor en tankegang om individuell økonomisk rasjonalitet har fått dominere.
I flere årtier har handelshøyskoler over hele verden fortalt studentene sine at det mest rasjonelle de kan gjøre, er å forsøke å maksimere sin egeninteresse. I enhver situasjon er det da om å gjøre å spørre seg selv: Hvordan kan jeg personlig fått maksimalt positivt utbytte nå?
Det å hjelpe andre vil ut fra denne tankegangen være rasjonelt og riktig bare hvis det kan føre til en personlig gevinst lenger fremme, hvis du for eksempel kan sette mottakeren i takknemlighetsgjeld.
Å bruke krefter på å støtte en kollega her og nå, uten tanke på fremtidig gevinst, fremstår i dette perspektivet som irrasjonelt og svakt. Det er hjertet og ikke hodet som bestemmer.
Suksess gjennom å hjelpe andre
Denne snevre økonomiske rasjonalismen er på vikende front i forskningen, fordi det etter hvert finnes så overveldende mye empiri på at den ikke stemmer. Adam Grant er blant dem som har fulgt karrierene til folk som hjelper uten tanke på motytelser, og de som hjelper bare ut fra personlige, strategiske motiver.
Konklusjonen hans i boka Give and take: Why helping others drive our success er at folk som stiller opp for andre uten å tenke på motytelser, jevnt over når lengre i karrierene sine enn andre. De belønnes for innsatsen sin for andre, særlig fordi belønning ikke har vært en del av motivasjonen for å hjelpe.
Kunnskapsdeling fremmer innovasjon
En konkret form for hjelp på jobb er kunnskapsdeling. I forskningen er det vanlig å skille mellom kunnskapsdelere og kunnskapsskjulere.
Kollegaene mine Christina Nerstad, Anders Dysvik, Miha Skerlavaj er blant dem som har undersøkt hvilken effekt det har på et arbeidsmiljø om det legger opp til kunnskapsdeling eller ikke.
Konklusjonen deres er at kreativitet og innovasjon har vesentlig bedre livsvilkår i organisasjoner hvor folk deler kunnskap. Denne formen for hjelpende adferd er med andre ord udelt positiv når fellesskap skal utrette ting sammen.
Hva ledere kan gjøre
Hva kan ledere lære av forskningen om hjelp? De kan ta hensyn til den både i rekruttering og daglig ledelse.
- 1. De kan ansette personer som deler kunnskap og på andre måter stiller opp for kollegaer.
- 2. De kan oppmuntre til og premiere hjelpende adferd. Ved å gi positiv oppmerksomhet og anerkjennelse til hjelpere, kan de bidra til å forsterke tendensen til å stille opp og gjøre en positiv forskjell for kollegaer. Dette er konkrete grep som er egnet til å styrke organisasjonens evner til å nå målene sine.
En norsk toppleder sier det slik: Vi rekrutterer hjelpere, ikke fordi vi vil være snille og greie, men fordi det gir konkrete, positive utslag på bunnlinjen.
Referanser:
- Kvalnes, Øyvind (2015): Hjelp: Hvordan kan vi gjøre en forskjell for andre?. Cappelen Damm.
- Post, S. G.(2008). Why good things happen to good people: How to live a longer, healthier, happier life by the simple act of giving, Broadway.
- Cerne, M., Skerlavaj, M., Nerstad, C. G. L og Dysvik, A. (2014) “What goes around comes around: Knowledge hiding, perceived motivational climate, and creativity”, Academy of Management Journal 25 (5), 172-192.
Denne formidlingsartikkelen er publisert i BI Leadership Magazine 2015/2016. BI Leadership Magazine er et formidlingsmagasin fra Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.