«Jeg har ikke gjort noe galt», hevder gjerne hvitsnippforbryteren. Her er 12 teknikker kriminelle tyr til for å kvitte seg med skyldfølelsen.

BI FORSKNING: Økonomisk kriminalitet og ledelse

Nøytraliseringsteori handler om hvordan den kriminelle rasjonaliserer og bagatelliserer sin kriminalitet.

Potensielle og faktiske kriminelle, som for eksempel hvitsnippforbrytere, anvender ifølge teorien fem grunnleggende teknikker for å nøytralisere sin egen skyldfølelse:

  • a) fraskrivelse av ansvar (’denial of responsibility’), 
  • b) de nekter for at det er noe offer eller skade (’denial of victim’ og ‘denial of injury’), 
  • c) de hevder at det var nødvendig (‘defense of necessity’), 
  • d) de fordømmer de som fremfører kritikk mot ham eller henne (’condemnation of the condemners’) og 
  • e) henvisning til lojalitet til overordnede hensyn (’appeal to higher loyalties’).

Disse fem teknikkene representerer de opprinnelige elementene i nøytraliseringsteorien.

De 12 nøytraliseringsteknikkene

Senere har det kommet inn nye elementer. Det er nå registrert til sammen tolv nøytraliseringsteknikker i faglitteraturen:

  • 1. Ansvarsfraskrivelse: Det innebærer at en person som begår en avvikende handling, definerer seg selv som ikke-ansvarlig for sine handlinger. Personen rasjonaliserer at handlingen det dreier seg om, var utenfor hans eller hennes kontroll. Avvikeren kan se på seg selv som en ball som hjelpeløst blir sparket i ulike retninger i forskjellige situasjoner.
  • 2. Skadenekt: Personen nekter for at det er noe offer eller skade. Det innebærer at han eller hun forsvarer en handling ved å minimalisere skaden den kan føre til.
  • 3. Nødvendighet: Det innebærer at lovbruddet blir vurdert som nødvendig, og at lovbryteren dermed ikke har gjort noe galt.
  • 4. Fordømmelse: Det innebærer at nøytralisering oppnås ved å fordømme de som kritiserer handlingen.
  • 5. Lojalitet: Det innebærer at lovbryteren har avveid ulovligheten mot lojalitet til overordnede og andre høyere makter.
  • 6. Tabbekvote: Det innebærer at individet argumenterer med at hans eller hennes uakseptable atferd må kunne aksepteres fordi personen har brukt all sin tid og alle sine krefter til å utrette noe nyttig og utføre gode og lovlige handlinger. Personen føler at alt det gode som er gjort, bør overskygge fullstendig det (bagatellmessige) lovbruddet.
  • 7. Lovfeil: Det innebærer at personen vurderer lovovertredelsen som irrelevant fordi det egentlig er noe galt med loven. Det kan virke som loven er innført for å håndheve noe generelt, men at den blir feil anvendt på personens handlinger. Personen mener derfor at det ikke var noe vits i å følge loven for hans eller hennes vedkommende. Loven oppfattes som å være myntet på helt andre hendelser, og loven oppfattes som unødvendig og ødeleggende for næringsvirksomhet.
  • 8. Normalitet: Det innebærer at det er helt vanlig og dermed helt normalt å gjøre det man har gjort. Lovbryteren kan oppfatte at det er så utbredt med manglende respekt for loven at personen mener ikke å ha gjort noe galt. Lovbryteren kan hevde at det er konsensus i befolkningen om å ignorere lovbestemmelsen.
  • 9. Berettigelse: Det innebærer at personen føler seg berettiget til å gjøre det som er gjort i kraft av profesjon, posisjon og stilling.
  • 10. Dilemma: Det innebærer en avveining mellom flere hensyn som kan føre til en konklusjon om å begå lovbruddet. Dilemma betegner en tilstand av villrede. For eksempel kan lovbruddet bli begått for å forhindre en enda større skade.
  • 11. Offer: Det innebærer at forbryteren ser på seg selv som offer i situasjonen. Forbryteren er offer for andres kriminelle handlinger, offer for politiets grove beskyldninger og uakseptable oppførsel, offer for medias ensidige dekning og offer for elendige soningsforhold.
  • 12. Samfunnsrolle: Det innebærer at forbryteren ser på seg selv i en større sammenheng, der rollen i samfunnet innebærer at feiltrinn ikke umiddelbart kan defineres som kriminalitet.

Disse nøytraliseringsteknikkene kan registreres gjennom innholdsanalyse (content analysis) av avisintervjuer med hvitsnippforbrytere og dommer fra retten. De kan også registreres i tilfeller der hvitsnippdømte selv har skrevet artikler og bøker (selvbiografier).

Referanser:

  • Gottschalk, P. (2015). Internal Investigations of Economic Crime: Corporate Case Studies and Regulatory Policy, Universal Publishers, Boca Raton, Florida, USA.
  • Gottschalk, P. (2015). Fraud Examiners in White-Collar Crime Investigations, CRC Press, Taylor & Francis Publishing, Boca Raton, Florida, USA.
  • Gottschalk, P. (2014). Financial Crime and Knowledge Workers: An Empirical Study of Defense Lawyers and White-Collar Criminals, Palgrave Macmillan Publishing, New York, New York, USA.
  • Gottschalk, P. (2012). Police Criminality and Neutralization: An Empirical Study of Court Cases, Police Practice and Research, 13(6), 501-512.
  • Gottschalk, P. and Smith, R. (2011). Criminal entrepreneurship, white-collar criminality, and neutralization theory, Journal of Enterprising Communities: People and Places in the Global Economy, 5(4), 300-308.

Denne formidlingsartikkelen er også publisert i BI Leadership Magazine 2015/2016, et formidlingsmagasin fra Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på