Kyrre Gørvell-Dahll, kjent som Kygo, er et ektefødt barn av det digitaliserte kulturlivet. Men metoden hans er velkjent fra før.
KRONIKK: Audun Molde om musikkbransjen
Et bredt norsk publikum fikk oppleve Kygo på Nobelkonserten i desember 2015. 23-åringen fra Fana er allerede blitt en slik artist de fleste har hørt om, selv om de ikke hører på hans type musikk. En nordmann på verdensscenen som «kommer hjem» av og til, og som vi skjønner er mye større i utlandet enn hjemme.
Under konserten tok Kygo en smart vri mot det trygge og folkekjære, og inviterte den joviale Kurt-en til duett i «Fire¬stone». Han spilte flygel, uten hodeplagg. Sangene hans fikk ny drakt og viste nytt potensial med selveste Kringkastingsorkesteret i ryggen.
Og finalen, Kygos remiks av «Take on me», ble anerkjent på scenen av A-ha selv, i en minneverdig felles versjon som for en gangs skyld dro 30-årsjubilantene A-ha et forfriskende stykke ut av komfortsonen. Kygo stjal i det minste showet.
Det digitaliserte kulturlivet
Kygo er et ektefødt barn av det digitaliserte kulturlivet. Han startet karrieren med å lage egne versjoner av eksisterende musikk som er tilgjengelig for alle på nettet. Han laget egne remikser av sanger han liker, basert på en svært utbredt musikkproduksjons-software (Logic) installert på en harddisk.
Takket være bredbånd kunne han effektivt kommunisere fra gutterommet ut til omverdenen, og legge musikken ut på den populære musikktjenesten Soundcloud.
Gjennom dynamikken i sosiale medier fikk han stadig flere «likes» og positive kommentarer, han skilte seg ut og ble lagt merke til. Dermed spredte ordet seg også i blogg-undergrunnen og blant det kjerne¬publikummet han som ung håpefull DJ og produsent trengte aner¬kjennelse fra. Slik fikk han også kontakt med en internasjonal manager, med etablerte artister som Chris Martin, som likte stilen og smaken hans.
Fra null til en milliard
Derfra spredte ordet seg til både media og den etablerte musikkindustrien. Da han kom dit, gikk han fra null til en milliard avspillinger på Spotify i løpet av ett år. På Soundcloud og Youtube er han spilt over 200 millioner ganger. Nettbaserte verktøy gjør det mulig å bygge opp den internasjonale, kommersielle merkevaren Kygo som vi nå er i ferd med å se konturene av.
For mainstream-publikummet som er i ferd med å oppdage Kygo, kan uttrykk som «remiks», «EDM» og «tropical house» høres like eksotiske og rare ut som foxtrot og boogie. Og hvorfor har han slått gjennom ved å remikse andre, i stedet for å lage noe selv? Kanskje litt overraskende var Kygos metode vanlig også i den analoge æraen, bare med andre verktøy enn bredbånd og sosiale medier.
Kygos metode
Kunstnere har alltid lært sitt fag ved å studere og etterligne andre. Noen kommer aldri videre, og forblir coverband, mens andre står på kjempenes skuldre og spiller en egen sang for verden.
Det er nok å nevne det unge Rolling Stones, som etter et par år som blueshistoriske fundamentalister, begynte å skrive egne sanger og gikk inn i sin egen samtid med tradisjonen som ballast. Eller utallige jazzmusikere før deres tid, som improviserte over akkordskjemaer og melodier, kveld etter kveld. Noen av dem kan vi navnet på fordi de deretter tok et steg -videre og fant sin egen stemme.
Den mest vanlige metoden for å skape noe eget og ekte, har alltid startet med å etterligne og innlemme forbildene. I musikkens verden tar som regel innovasjon utgangspunkt i tradisjon. Det nyskapende starter sjelden med ingenting som så blir til noe inne i et spesielt genialt hode. Nyskaping kommer langt oftere av hardt og langsiktig arbeid med utgangspunkt i utforskning av andres uttrykk.
Råd til andre
Kygos metode er digital, men drivkraften og tradisjonen bak er velkjent også fra den analoge æraen. Da Kygo på Dags¬revyen ble spurt om sitt beste råd til andre unge som sitter hjemme og lager musikk på laptop-en, var svaret enkelt: Lær å spille et «vanlig instrument» også, slik at du skjønner teknikken bak det å skape melodilinjer og akkorder. For det er musikken og ideene bak den som teller, selv om verktøyene skifter.
En talentfull og kunnskapsrik artist med Kygos grunnleggende motivasjon, vil alltid ha gode muligheter for å lykkes i det han vil gjøre: Med hans egne ord, er motivasjonen at det er «kjekt å lage musikk».
Kygos suksess - så langt - kan neppe forklares verken med bredbånd, nysgjerrighet eller pianotimer. Det er fristende å spørre om den kan ha noe med luften og grunnvannet på søndre halvdel av Bergenshalvøyen å gjøre - her finnes det jo lange tradisjoner for kunstnere med internasjonal suksess; fra Ole Bull til Aurora.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk i Bergens Tidende 16. desember 2015 med overskriften «Mange kjente artister har tatt en Kygo».